Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Klima

Når slutta regjeringens klimapolitikk å virke?

Regjeringen hadde ingen klimapolitikk, og så ble den overrasket over at utslippene ikke kuttet seg selv.

GJØR OPP STATUS - FOR REGJERINGEN: SVs Lars Haltbrekken (t.v.) og Audun Lysbakken er ikke imponert over klimapolitikken til regjeringen. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
GJØR OPP STATUS - FOR REGJERINGEN: SVs Lars Haltbrekken (t.v.) og Audun Lysbakken er ikke imponert over klimapolitikken til regjeringen. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

«Klimapolitikken virker.» Det sier regjeringen, om sin egen politikk. Ordene står skrevet, i all beskjedenhet, i forslaget til revidert budsjett for 2019 som ble utgitt i mai i år.

Bare fem måneder senere, i forslaget til statsbudsjett for 2020, kan vi lese: «Om utsleppa utvikler seg i tråd med siste framskrivning ligg vi an til at utsleppa er høgare enn ambisjonen».

Klimapolitikken virker altså ikke så godt lenger.

Spørsmålet som melder seg, er det samme som meldte seg da vi leste Erna Solbergs hyllest av egen regjering i en kronikk i denne avis på fredag: Når skjønte regjeringen at deres klimapolitikk ikke virker?

I kronikken skjønnmaler Erna Solberg alt som skjer i klimapolitikken ved å vise til det regjeringen gjør. Det tas ikke noe ansvar eller kritikk for alt de ikke gjør. Særlig ikke for at de først nå, tre måneder før fristen for 2020, sier at de ikke når målet de hadde hevdet de skulle nå.

*

La oss spole tilbake, til forsommeren 2012. De aller fleste partiene på Stortinget hadde samlet seg om et felles klimaforlik. Vi var enige om at norske utslipp skulle kuttes og ikke være høyere enn 48,6 millioner tonn i 2020. Statsbudsjettet for neste år viser at de ligger an til å bli 52 millioner tonn. Det er en forskjell som tilsvarer utslippene fra 1 million privatbiler.

Helt siden Erna Solberg overtok regjeringskontorene høsten 2013 har vi blitt fortalt en annen historie. Regjeringen har igjen og igjen fortalt oss historien om den grønneste regjeringsplattformen noensinne. De har fortalt at de hadde «forsterket» klimaforliket, og høsten 2015 og våren 2016 kunne Erna Solberg og regjeringen stolt fortelle både Stortinget og FN at Norge var på vei til å nå sine klimamål.

Var det alt sammen en bløff? Hvis det var sant, hadde det vel ikke vært noe problem å nå klimamålene Stortinget satt i 2012?

*

Vi må innrømme at vi ikke ble voldsomt overrasket over det vi leste i høstens budsjett. For den som har tatt en nærmere titt på hva regjeringen sa de skulle gjøre for klima, bør det ikke komme som noen stor overraskelse at de svikter på å nå klimamålene.

I juni la regjeringen fram tre såkalte handlingsplaner for utslippskutt i transportsektoren. Det skulle handles for å kutte utslippene fra båter, kollektivtrafikk og biler på veiene. Av 55 tiltak som regjeringen la fram og som skal gjennomføres er det tre som helt sikkert gir utslippsreduksjoner. Mye av det resterende er ting som skal «vurderes».

Det er også det som gjennomsyrer Erna Solbergs fortelling i Dagbladet fredag: Hun forteller om alt det positive regjeringen gjør for klima. Men glemmer å nevne at regjeringen samtidig også kommer med tiltak som river ned det gode arbeidet.

For eksempel:

  • Øker CO2-avgiften, men senker veibruksavgiften for bil.
  • Gir penger til kollektiv, men legger på en forutsetning om billigere bompenger som vi vet fører til mer bilbruk.
  • Lyser ut svært mange nye leteområder, gir rekordmange tillatelser til oljeutvinning og boring som vi vet vil sørge for massive klimagassutslipp i ti-årene framover.
  • Utsetter investeringsbeslutning på karbonfangst fram til 2021.
  • Inngår en handelsavtale med Brasil som er med på å legitimere den klimaødeleggende avskogingspolitikken til Bolsonaro.
  • Åpner for å slippe å gjøre nødvendige klimakutt i Norge ved å åpne for storhandel med kvoter.
  • Legger opp til gigantutbygginger som fergefri E39 som vil føre til økte utslipp, i stedet for å satse på utslippsfrier ferger som gir mindre inngrep og styrker norsk verftsindustri.

*

Lederen i Unge Venstre sa til Klassekampen 10. oktober at klimapolitikken ikke er god nok. Han mener poenget med å gå inn i regjeringen var å nå klimamålene. Derfor åpner han for å se til venstresiden for å finne støtte til en ambisiøs og ansvarlig klimapolitikk. Problemet er at han vil vente i to år, til stortingsvalget i 2021, med å gjøre det.

Når verden skal nær halvere sine utslipp av klimagasser innen 2030, kan vi ikke kaste bort to av de elleve årene vi har igjen på å vente og se. Derfor vil vi invitere Venstre og alle andre gode krefter til å sette i gang jobben, nå. Ta de store diskusjonene, nå.

I desember kommer en ny utredning som viser hva Norge kan gjøre for å kutte utslippene. La oss bruke den til å få en enighet om hvilke tiltak og virkemidler som skal settes i verk. La oss sammen sørge for at dette er tiltak og virkemidler som samla gir oss de utslippskuttene vi skal ha innen 2030.

*

SV har noen forslag. Gasskraftverket på Melkøya utenfor Hammerfest slipper for eksempel ut om lag en million tonn CO2 hvert eneste år. La oss erstatte det med rein strøm. Ut til oljeplattformene går store skip med forsyninger. La oss kreve at minst halvparten av drivstoffet deres er utslippsfritt. La oss skrote planene om en tredje rullebane på Gardermoen, og i stedet bruke penger på miljøvennlige tog. Lista kan gjøres mye lenger. Det eneste som trengs er at KrF og Venstre våger å stemme sammen med oss i Stortinget, når de ser at gode utslippskutt kan få flertall.

Klimakrisen og de klimastreikende ungdommene krever handling. Utslippene kuttes ikke av at man stadig gjentar at regjeringsplattformen er tidenes grønneste. Vi vil utarbeide en Grønn Ny Deal – en plan for hvordan vi kutter klimagassutslipp uten å kutte arbeidsplasser, og der vi gjør samfunnet mye mer rettferdig. Det er avgjørende om vi skal klare å unngå katastrofale klimaendringer. Det holder ikke med flikking, det kreves radikale tiltak for å endre hele den norske økonomien.

Sannheten om regjeringens klimapolitikk er at den har fullstendig svikta de klimamålene vi har satt oss. Regjeringen kom ikke med klimapolitikk, og ble overrasket over at utslippene ikke kuttet seg selv. Så naive og unnasluntrende har Norge ikke råd til å være etter seks tapte år med Erna Solbergs regjering.

I fjor økte utslippene igjen. La oss sørge for at det aldri skjer igjen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media