Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Integrering og diskriminering:

Når snakker jeg norsk nok?

Man får ikke jobb fordi man ikke kan språket, og får aldri lære språket fordi man får ikke bruke det.

GODT NOK SPRÅK: Det er ekstremt bekymringsfullt når skrivefeil tolkes som manglende kapasitet til å utvikle god fagforståelse, skriver innleggsforfatteren. Foto: Privat
GODT NOK SPRÅK: Det er ekstremt bekymringsfullt når skrivefeil tolkes som manglende kapasitet til å utvikle god fagforståelse, skriver innleggsforfatteren. Foto: Privat Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Språk har alltid vært sentralt i integreringsdebatten. Det er både en konsensus og et ønske at innvandrere må beherske norsk godt nok for å være velfungerende samfunnsborgere. Men min magefølelse sier at nivået til norskkunnskaper mange anser som ideelt er basert på akkurat det - magefølelse.

Det finnes et felles europeisk rammeverk for språk, der språkferdigheter skal klassifiseres i en skala som går fra begynnernivå (A1) til «språkferdigheter nesten på nivå med morsmålsbruker» (C2).

Diskusjonen fortsetter ikke av mangel på en indikator, men fordi enhver mener noe om hva som skal kreves i en gitt sfære.

I norske selskaper som jobber mer internasjonalt, er ikke norskferdigheter av stor betydning, og ofte er engelsk det offisielle språket. Kompetansekravene blir imidlertid satt høyt for stillinger i det offentlige, eller for å bli norsk statsborger.

(Språk)-konservative miljøer, for eksempel i jussen, har en tendens til å ikke akseptere noe annet enn feilfritt språk før man kan bli tatt imot.

Fordommer, skepsis og konservative meninger om hvor mye – eller hvor lite – man får lov til å avvike fra standard språk eller berettiget bekymring for god prestasjon (uansett om det er på jobb eller ved interaksjon i samfunnet) – er flere faktorer som påvirke forventninger om hvor godt norsk må én kunne snakke for at man kan anses som kapabelt på jobb eller i samfunnet.

I bunn og grunn handler alt dette om tillit - ordet som brukes som en joker for å forklare nesten alt som særpreger det norske samfunnet.

Det er tillit som avgjør skjebnen til mange innbyggere med innvandringsbakgrunn. I løpet av mine første år i Norge fikk jeg avslag på to eller tre jobbsøknader til praktikantstillinger fordi norsken min ikke ble sett som god nok. I én av prosessene fikk jeg høre at de ikke hadde tid til å gå gjennom det jeg skrev for å avgjøre om «riktig» språk var på plass.

I en jobb jeg senere fikk, fikk jeg vite at lederen min hadde fått ansvar for å korrekturlese det jeg skrev, slik at mangel på feilfritt norsk ikke var til hinder for at jeg kunne få bruke min kompetanse i arbeidslivet.

Jeg blir alltid rørt når jeg tenker på hvor mye raushet som lå i gesten og hvor strategisk for Norge var det at arbeidsgiveren satset på meg – ellers ville sirkelen aldri tatt slutt. Man får ikke jobb fordi man ikke kan språket, og får aldri lære språket fordi man får ikke bruke det.

Likevel blir mangel på feilfritt språk brukt mot norske med innvandringsbakgrunn.

En gang måtte ta en jobbrelatert samtale med en person som var frustrert og ringte meg, som ikke engang var saksbehandler i saken. Etter noen minutter skjønte vedkommende at jeg ikke hadde norsk som morsmål, og sa at han tvilte på at jeg forsto det han sa. Han ville helst snakke med en nordmann. Han var ikke rasist, liksom, men kalte «en spade for en spade».

Det kan ganske enkelt skyldes hverdagsfordommer, og tematikken kan ha flere nyanser. Mye av diskusjonen om språkferdigheter til innvandrere handler likevel om en automatisk kobling av imperfekt språk til manglende kompetanse på fag.

Det er ekstremt bekymringsfullt når skrivefeil tolkes som manglende kapasitet til å utvikle god fagforståelse, slik en tidligere sensor ved UiO hevder i en offentlig debatt på Facebook.

Det er ikke noe galt i å formulere slike hypoteser og drive forskning på det, men mye av hindringen folk med innvandringsbakgrunn møter i Norge kommer av slike holdninger - man trekker diskriminerende konklusjoner ut av egne erfaringer der det er umulig å skille fordommer fra legitime bekymringer.

Brasil – landet jeg ble født i - er kanskje enda mer rigid når det gjelder språk. Iblant må man ha riktig aksent for å få noen jobber – for ikke å snakke om hvor godt språket må være.

Jeg jobbet 11 år som advokat i Brasil før jeg flyttet til Norge, og oppfatter at holdningene til språk er mye mer fleksible i Norge. Likevel turte jeg ikke å strebe mot en karriere innen norsk jus etter at jeg flyttet hit. Selv om jeg forstår jussen og dens nyanser, vil jeg likevel få min kompetanse vurdert igjen og igjen hver gang jeg sier «på» der jeg burde ha sagt «i».

En jobb innen realfag er enklere å beherske hvis man kommer fra utlandet. Der er folk mindre opptatt av språk. Det fungerte i hvert fall for meg, som alltid har hatt en fot i IT. Men å bytte karriere i senere i livet er ikke alltid lett, og det er risiko for at man kaster bort mangeårige studier for å bli akseptert.

Det er ingen tvil om at gode språkferdigheter er viktig for å lykkes i jobb og i en fullverdig deltakelse i samfunn. Men det er også viktig at vi fokuserer på en del ting i vurdering av språk:

  • Språkferdigheter og fagkompetanse må skilles til den grad den lar seg gjøre. De må mest mulig vurderes hver for seg for å unngå diskriminering.
  • Ikke sett altfor høye språkkrav der det ikke er nødvendig, og ikke altfor lave krav som ikke tar hensyn til oppgavene som skal utføres.
  • Det er et samfunnsansvar å gi innvandrere mulighet til å utvikle sine språkferdigheter. Jeg vil påstå at den beste måten er å bruke språket i en produktiv kontekst.

Det siste punktet er veldig viktig. I land som har kvoteplasser for studenter som ellers ikke ville ha fått studieplass på grunn av strukturelle ulikheter, blir ulikheten i prestasjonene mellom studentene mindre etter noen semestre.

På samme måte må man unngå uhensiktsmessig stort fokus på språk når det gjelder å gi tilgang til jobb eller studier for folk med innvandringsbakgrunn. Det handler om raushet, investering, strategi og ikke minst å dyrke tillit.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!