Når språk baner vei for massemord

Spørsmålet er hvordan selve klimaet oppstår, hvordan språket i offentligheten får skli ut.

SPRÅKETS BETYDNING: I årevis før massakren i Srebrenica hadde muslimer systematisk blitt demonisert i serbisk presse. Bildet er fra en massebegravelsesseremoni for Srebrenica-ofre i juli i år. Foto: Dado Ruvic/REUTERS/SCANPIX
SPRÅKETS BETYDNING: I årevis før massakren i Srebrenica hadde muslimer systematisk blitt demonisert i serbisk presse. Bildet er fra en massebegravelsesseremoni for Srebrenica-ofre i juli i år. Foto: Dado Ruvic/REUTERS/SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I november 1992 brøt det ut brann i et hus i byen Mölln i Nord-Tyskland. Det var en mordbrann, rettet mot tyrkiske innvandrere, og tre mennesker brant inne, deriblant en liten jente. Noen måneder seinere brant det igjen, nå i Solingen. Igjen hadde nynazister kastet brannbomber inn i et hus hvor flere familier bodde. Mordbrannene var del av en større hetsbølge mot innvandrere som red Nord-Tyskland i første halvdel av 1990-årene, og som også preget datidas politiske klima i Sverige: I juni 1992 ble John Ausonius, kjent som «Lasermannen», tatt av politiet for ni drapsforsøk og ett drap.

Da de to som sto bak brannen i Mölln ble avhørt, sa de noe jeg ofte har tenkt på siden. De skjønte ikke alt oppstyret - de hadde bare gjort det «alle» ville, det «alle» snakket åpenlyst om at burde gjøres. De hadde handlet på vegne av kollektivet.

For noen år siden satte jeg meg inn i svensk politisk debatt fra denne tida. Jeg satt på universitetsbiblioteket i Uppsala, sveivet meg gjennom mengder av avisutklipp på mikrofilm. Og grøsset. Vi vet jo hva som foregikk i Europa da. Jugoslavia brøt sammen, i den verste terrorkrigen på kontinentet siden slutten av andre verdenskrig. Og i Sverige handlet debatten om at flyktninger stjal sykler. Selv husker jeg hvordan jeg på 1990-tallet nølte med å se visse politiske utspill som uttrykk for rasisme - selv etter at jeg var på et torgmøte der høyrepopulistene i Ny demokrati angrep «muslimene» som ikke ville la svenske barn spise kjøttboller. Men i de årene ble det politiske debattklimaet preget av en stadig mer rasistisk logikk, der problemet hele tiden var «dem»: flyktningene. Så også på debatt- og lederplass i de store avisene, mens moskeen i Trollhättan ble brent til grunnen og John Ausonius skjøt mot mørkhudede.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer