Når staten blir maktesløs

Staten var villig, men det var ikke svenskene.

NEDLEGGES: Södra Cell Tofte legges ned. 295 mister jobben. NTB arkivfoto Erik Thorberg / SCANPIX
NEDLEGGES: Södra Cell Tofte legges ned. 295 mister jobben. NTB arkivfoto Erik Thorberg / SCANPIXVis mer
Kommentar

For 295 ansatte på Södra Cell Tofte er dagen i dag usedvanlig trist. Å få beskjed om at arbeidsplassen blir nedlagt, er tøffere enn de fleste kan forestille seg. Særlig når bedriften er en nøkkelbedrift i skognæringen, når regjering, fagbevegelse, stortingspolitikere og lokale politikere, alle, har hatt et ønske om å finne et alternativ til nedleggelse.

Etter mange måneders forsøk, og like lang tids håp blant de ansatte, kom dødsdommen i dag, på et tidspunkt da de fleste andre nordmenn er i eller går ut i ferie.

Det er trolig bare en mager trøst at det finnes ordninger som i noen grad sikrer økonomien til dem som nå mister jobben. Det blir neppe lett for lokalsamfunnet å komme opp med alternative arbeidsplasser i en fei. Å være arbeidsløs har dessuten flere sider enn de rent økonomiske. Uansett bør anstrengelsene for å komme opp med annen virksomhet være et nasjonalt ansvar når staten ikke kan berge en antatt drivverdig nøkkelbedrift.

Södra Cell begrunner nedleggelsen med at man ikke har funnet en kjøper som kunne gi et godt nok bud og at budene man har fått er lavere enn verdiene på fabrikkområdet, som maskiner og bygningsmasse. «Budene har vist at potensielle kjøpere av Tofte ser de samme utfordringene som vi gjør», skriver administrerende direktør Gunilla Saltin i en pressemelding.

Trolig kommuniserer hun ikke alle vurderinger som er gjort fra eiers side. Et vanskeligere marked i Europa påvirker trolig selskapets økonomi totalt. Sannsynligvis har ikke ønsket om å selge til en kraftfull konkurrent i Norge, vært overdrevent til stede.

Skognæringen har tidligere anslått at 6000 arbeidsplasser i næringen kan bli rammet av en nedleggelse. Tofte har tatt imot 25 prosent av alt norsk tømmer. Nå velger skognæringen mest sannsynlig å eksportere tømmeret. Også på dette området står Norge i fare for å bli en råvareleverandør.

Toftes skjebne har engasjert næringsminister Trond Giske og sentrale, rødgrønne stortingspolitikere fra Buskerud-benken, som Aps Martin Kolberg og Senterpartiets Per Olaf Lundteigen. Når anstrengelsene ikke fører fram, henger det selvsagt sammen med at staten har begrensede muligheter til å intervenere i en slik prosess. Det er lenge siden staten drev fabrikker. Oljefondet kjøper dessuten ikke aksjer i norske bedrifter, men er kuriøst nok tungt inne i svenske og finske.
Det staten kan bidra med er å legge til rette for lønnsom drift, gjennom forbedrede rammevilkår. Regjeringen har så langt innfridd de fleste krav fra skognæringen. Opposisjonen vil si at det har vært for lite og for seint. Arbeiderne på Tofte kan la sin skuffelse og vrede gå i retning av maktesløse politikere. Dermed kan nedleggelsen av Tofte bli nok en minusfaktor for Ap i valgkampen. Med mindre partiet kan argumentere bedre for statens manglende evne og vilje til å redde bedriften enn Høyres Svein Flåtten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.