STERK ROMAN: Brit Bildøen ar utgitt en velformulert og klok roman om livets tristesse. Her er et sitat fra boka: «Tida stod still, samtidig som den fossa av stad. Så nådelaust. Tider skal komme, og tider skal rulle over deg.» FOTO: Anita Arntzen
STERK ROMAN: Brit Bildøen ar utgitt en velformulert og klok roman om livets tristesse. Her er et sitat fra boka: «Tida stod still, samtidig som den fossa av stad. Så nådelaust. Tider skal komme, og tider skal rulle over deg.» FOTO: Anita ArntzenVis mer

Anmeldelse av Brit Bildøens «Tre vegar til havet»

Når staten utfører abort

Velkonstruert roman om stadiene i en krise.

De første sidene i Brit Bildøens nye roman kan forlede leseren til å tro at boka er en tendensroman, en bok om problemene et middelaldrende ektepar har med å få myndighetenes tillatelse til å adoptere et barn fra Kina.

Dette er opplagt et motiv i boka. Men den handler om noe mer og dypere. Brit Bildøen klarer med sin velkomponerte fortelling å vise hvordan ikke bare livet, men også identiteten, endrer seg med ytre omstendigheter. «Det er som om eg har levd fleire liv,» står det et sted. I boka hører vi om tre av dem.

Avstand til fortida

De tre stadiene i livet til den navnløse kvinnen skildres gjennom overskriftene «Kroppen», «Staten» og «Eksilet», som kommer om hverandre ut gjennom boka. Bare «Eksilet»-kapitlene, som foregår i nåtid, er ført i jeg-form. De to andre er skrevet med «hun» som hovedperson, som en markering av avstanden mellom den hun er i dag og den hun var før.

Kapitlene om «Kroppen» dreier seg mye om en periode der kvinnen var gift. Ekteparet, som er 50 og 48 år gamle, søker en instans som går under betegnelsen «Bufetat» om å få tillatelse til å adoptere et barn. Dette er av avgjørende betydning for dem. Men de får stadig avslag på søknader og anker, seinest når de går til sak mot staten for å få enda en behandling – til ingen nytte. Et sted kaller hun det «statlig abort».

Kvinnekroppens drama

I disse kapitlene stilles sterke følelser og oppriktig fortvilelse opp mot iskaldt byråkratispråk og nådeløst regelverk. Mens hun venter, grubler kvinnen over hvordan hun føler seg fanget i kvinnekroppens «drama», alle sykluser og hormonelle endringer, blødninger og smerter, alt dette som konsentrerer seg i spørsmålet om fruktbarhet eller ikke.

«Eit kvinneliv er først hysterisk å passe på at ein ikkje blir gravid, og så enda meir hysterisk prøve å bli det

Kapitlene om «Staten» handler om hvordan kvinnen sakte går inn i en tilstand av galskap. Hun finner ut hvem saksbehandleren er, hvor han og hans ett barns familie bor, hun trenger seg inn i huset hans, driver hærverk og så videre. Det hele ender med krise og skilsmisse.

Jobber med fugler

I den tredje livsfasen jobber kvinnen på en fuglestasjon ved kysten, der hennes liv består i observasjoner og ringmerking. Hennes nærmeste venn er en hund. Et liv hun tenker på som sin siste fase, selv om det munner ut i håp om noe mer.

Boka er fortalt i et finstemt, poetisk språk, der indignasjon og observasjoner av tilværelsen glir over i hverandre. I kulissene ferdes mennesker som også merkes av skjebnen og setter hovedfortellingen i relieff. En sterk og livsklok roman, om å tvinges til å godta tilværelsens ofte bitre betingelser.