SUPERHELTER: I «Glass» blir de tvangsinnlagt og underlagt terapi. Video: Universal Vis mer

Anmeldelse: «Glass»

Når superheltene må tvangsinnlegges

Kultregissør med forsvar for et liv utenfor tegneseriene.

FILM: Noen som tror på superhelter? Hollywood gjør, i alle fall på superheltenes kommersielle potensial. Men i virkeligheten? Er de en slags genetiske mutanter eller simpelthen oppblåste ego’er i sterkt behov for psykoterapi?

«Glass»

3 1 6

Sci-fi

Regi:

M. Night Shyamalan

Skuespillere:

Bruce Willis, James McAvoy, Samuel L. Jackson, Sarah Paulson

Premieredato:

18. januar 2019

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«Glass»

«Lite action, få overraskelser.»
Se alle anmeldelser

Slik er dilemmaet i M. Night Shyamalans nye film, «Glass». Alle som noensinne har anmeldt eller gjenfortalt biter av en Shyamalan-film, har erfart risken for å få en bøtte isvann ned i nakken. Ett ord for mye er «spoiling» i særklasse. Jeg våger likevel å si at «Glass» er en metahistorie om superhelters mulige eksistens utenfor tegneserieheftene.

Trilogi

Den nye filmen er tredje del av trilogien som startet i 2000 med «Unbreakable» og fortsatte i 2016 med «Split». Skikkelser fra persongalleriet går igjen her. David Dunn (Bruce Willis) som «Oppsynsmannen», en slags selvoppnevnt hevner i regnponcho. Massemorderen Kevin James McAvoy), også kalt «Horden», fordi han innehar 24 forskjellige personligheter av begge kjønn og varierende alder, innbefattet det grusomme «Udyret». Tredjemann, Mr. Glass (Samuel L. Jackson), er mesterhjernen i en skrøpelig kropp lenket til en rullestol.

Stormannsgalskap

I «Glass» møtes de tre superheltene under det de nok vil anse som uheldige omstendigheter, dvs. fanget og tvangsinnlagt for å gjennomgå avansert behandling/avvenning under en psykiater (Sarah Paulson) som har fått tre dager på seg til å helbrede utskuddene. Og med helbrede mener hun å overbevise dem om at de ikke er så supre, bare ekstreme tilfeller av stormannsgalskap. Dr. Ellie Staple har rasjonelle forklaringer på alle deres bragder; de har nok bare pumpet muskler på treningsstudio. I verste fall kan hun trenge inn i heltenes frontallapp for å fikse på vrangforestillingene.

Er det skummelt? Er det kreativt? Jeg vil si ingen av delene. Til superhelt-film å være er «Glass» forbausende blottet for action. Til Shyamalan-film å være er de overraskende poengene mest nedturer.

.