Når vi blir seksogseksti

KVOTERING: Når vi blir sekogseksti, først da kan vi kvinner drømme om en plass i styrerommene. I hvert fall i følge personaldirektør og selvutnevnt kvinnelig sjåvinist Elin Ørjasæters utsagn i media de siste dagene. Enn så lenge må unge kvinner vente pent og pyntelig på vår tur. Vi skal ikke her gå i noen politisk polemikk om virkemiddelet kvotering, men holde oss til Ørjasæters rolle, budskap og valg av retorikk. Ørjasæter hevder at kvotering av kvinner til ASA-styrer medfører at unge, inkompetente og behagelige kvinnevesener vil rekrutteres til styrene, under betegnelsen «selskapsdamer». Damer med tyngde og integritet må ha grått hår, og unge damers fremste styreegenskap er at de er søte å se på. Elin Ørjasæter er kvinne. Slik sett har hun selv verdens beste alibi på likestillingsdebattens arena - sitt kjønn. En mann ville blitt verbalt skutt ned på stedet, og havnet i en utrivelig bås med likestillingsfiendtlige og bakstreverske gubber. Slik sett gjør hun seg til talskvinne for en gruppe som vet de må holde kjeft i vårt likestillingsvennlige Norge. Snakk om ta rollen som stråmann på alvor.

ELIN ØRJASÆTERS retoriske øvelse tydeliggjør for all verden at hennes strategi er å synliggjøre seg selv som maktperson grunnet erfaring, ikke kjønn. Det er for så vidt et bevis på at menn ikke lenger sitter alene på makttoppen. Nå har vi også fått kvinner som er ideologiske dinosaurer med klamme hender klamret fast i egen maktposisjon. Sånn sett er jo diskusjonen et bevis på at likestillingen har lyktes og mislykkes på en og samme tid. If you can\'t beat them - join them. Dette noe forslitte uttrykket ser ut til å være Ørjasæters kommunikasjonsstrategi. Vil du være en av gutta på sigarrommet, passer det best å være den som klager høyest over den plagsomme kjønnskvoteringen inn i styrene. Så kan voksne kvinner slippe å selv føle seg rammet av politisk overstyring av lukkede styrerom. Men det Ørjasæter bør tenke litt på, er at hun selv gjør seg til selskapsdame med sine klossete spark til unge kvinner. Det er hun som underholder det etablerte næringslivsnorge med sitt forenklede syn på kunnskap, kompetanse og næringslivets behov. Ettersom 65 prosent av mennene i ASA-styrene er mellom 45 og 66 år, mener Ørjasæter at unge kvinner må smøre seg med tålmodighet for å få styreverv. De er ikke kompetente nok. De unge kvinnene, altså. Selv har hun jo gjort karriere i feminismens og kjønnskvoteringens tid. Nå er hun selv en voksen kvinne med erfaring, og kan derfor gjøre seg til machokvinne-ikon for de politisk ukorrekte sjåvinister med makt. Ørjasæter behersker mediearenaen, og har nok en klar strategi bak det å trekke stigen opp etter seg mens hun ler rått til neste generasjon unge kvinner. Det handler om uforutsigbarhet. I vårt fredelige land tørster vi alltid etter kontroversielle meninger. Hun gir pressen sukker - og premieres med Først og Sist som profileringsarena for sitt syn. Og Elin Ørjasæter leverer! Hun fremstår som en tantete parodi på «kvinne er kvinne verst»-ordtaket når hun synes unge kvinner ikke skal knuffe sånn i den utålmodige køen bak henne. De har ikke nok pondus, og dessuten vil de med sin ungdommelighet og kvinnelighet få menn til rent å miste hodet i de alvorlige styrerommene.

I ET SLIKT perspektiv kan man faktisk hevde at Ørjasæters innlegg aller mest er et angrep på eldre menn. Som tydeligvis frykter at ungdommelig entusiasme eller høye hæler skal distrahere styremøtene slik at det går utover evnen til å tenke klart. Uten å ta stilling til kvotering som virkemiddel, er det faktisk mulig å hevde at debatten den genererer kan være fordummende i seg selv. Det er dessverre for mange dinosaurer av begge kjønn som ønsker å delta.