LEVE SAMMEN: Kjønnsdelt undervisning betyr noe for hvordan vi skal leve sammen i det store, nasjonale samfunnet, skriver Dagbladets kommentator. Illustrasjonsfoto: Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto
LEVE SAMMEN: Kjønnsdelt undervisning betyr noe for hvordan vi skal leve sammen i det store, nasjonale samfunnet, skriver Dagbladets kommentator. Illustrasjonsfoto: Hartmut Schwarzbach / Argus / SamfotoVis mer

Når vi gjemmer vekk jentene, lar vi kropp bli skam på skolen. Det er skammelig

Tid for korsett igjen?

Kommentar

Det beskyttende håndkledet er tilbake i den guttegarderoben der jeg som fotballtrener er innom omtrent hver eneste kveld. Blygheten er ikke nødvendig på noe vis; håndkledene faller før gutta går i dusjen og med sine nøye oppbygde, fint profilerte muskler ser alle uansett ut som klassiske greske statuer. Men det med utseende er ikke poenget. Den redselen for nakenhet og kropp som er i ferd med å endre fellesskapet vårt bak håndkleder, nedrullede gardiner på svømmehallene og kjønnsdelte gymtimer, gjelder ikke de virkelige forskjellene på jenter og gutter eller mellom hver enkelt av oss. Dette er de følte, og det er dumt om vi sammen gir etter for disse følelsene.

Mine gutter er toppidrettsutøvere. Til og med betalte. Men ikke tro at det går noe skille mellom selvfølelsen hos de som tilsynelatende har kropp til å mestre det meste og vi som har den kroppen vi har. Det er derfor det ikke holder for en rektor å skru skoleklokka bakover noen tiår bare fordi det kommer noen tenåringsjenter innom som føler at det med svømming sammen med gutta er ekkelt. Dette er ikke snakk den usikkerheten som vi alle har rødmet eller svettet oss igjennom i en gymgarderobe. Derfor kan heller ikke den lokale rektoren finne sin snarvei ut av ubehaget. Kjønnsdelt undervisning betyr noe for hvordan vi skal leve sammen i det store, nasjonale samfunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da striden om den norske enhetsskolen raste på 1960 -og 70-tallet, var det spørsmålene om felles nivå og tempo i undervisningen som splittet. At skolen uansett skulle hjelpe alle ungene våre til å leve bra sammen, var det bred enighet om. Det å lære noe som gir felles nytte, har alltid båret med seg denne dobbeltheten. Det gjelder den enkeltes faglige framgang, men like mye det å forme et åpent fellesskap med raushet for ulikheter. Vår tenkning bygger på at hver enkelt har like mye verdi. Den forståelsen har gjort at vi steg for steg har prøvd å ta vekk de hindringene i samfunnet som i seg selv gir ulike muligheter mellom kjønn.

Da ble det til slutt naturlig å samle all undervisningen for gutter og jenter også når det gjaldt noe så kjønnsdelt som kropp. Selvsagt finnes det gode pedagogiske grunner for å dele opp gymtimene igjen i ungdomsskolen så de fysisk sterkere guttene ikke får dominere totalt, men dette er snakk om noe større enn å gi hver enkelt den beste treningen. Det gjelder å forberede ungene for et samfunn der en jentekropp og en guttekropp er like mye verdt.

Sånt gjøres ikke ved å mystifisere eller kunstig seksualisere det å vokse opp. Kjønnsmodning kan være klamt nok i seg selv om ikke samfunnet skal dekke til det som naturlig skjer. Bak håndkledene, gardinene og de stengte dørene inn til gymgarderoben, strammer vi nå egentlig bare korsettene. For selv i en tid der kroppspresset treffer så bredt at også noen greske statuer føler behovet for å skjule sine edlere deler, er det jo kvinnekroppen som fortsatt er mest utsatt.

Da gjelder det å ha litt historisk perspektiv på det med kropp og trening Det er bare noen tiår siden jenter ikke fikk lov til å bruke kroppen sin som de ville. Seinest midt på 1970-tallet ble Grete Waitz nektet å løpe lenger enn 1500 meter fordi lange løp kunne være skadelig for jenter. Nå er motbeviset på denne fordommen støpt inn i statuen av den samme Grete utenfor Maratonporten på Bislett. For de som synes det er for langt å dra dit, holder det å sjekke farten til Therese Johaug i de bratteste motbakkene eller statistikken over hvem som mosjoner mest. Det er jenter, og de gjør det forhåpentligvis fordi de trives med å være i ok form.

En etter en har mennenes fysiske bastioner falt. Det har samtidig gitt plass til nye idretter som viser jentenes naturlig fortrinn i smidighet og koordinasjon.

Der det å danse foran et mannlig idrettspublikum tidligere var en forlystelse på guttenes premisser, er cheerleading nå sport god nok enten den skjer i konkurranse eller som som en form for pauseunderholdning under håndball-EM. Poenget er at hvem som helst skal få lov til å drive sin idrett eller lek uten at den blir kunstig seksualisert.

Det er denne retten til hver eneste jente som skolene våre må forsvare. Det skjer ikke ved å gjemme dem bort, men ved å lage fellesskap mellom gutter og jenter som er så ærlige og åpne at det naturlig blokkerer denne blindveien

før vi ruser i revers mot et gammelt, kjønnsdelt samfunn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook