I en svart getto i Los Angeles er volden blitt en del av hverdagsspråket, en måte å kommunisere, en måte å eksistere på. Volden er bygget inn i lokalkulturen. Jeg går ut fra at Kjell Magne Bondevik og en svart narkohai i L.A.-slummen har omlag identisk genetisk utstyr. Det gjelder også de delene av DNA-molekylet som måtte disponere for vold. Men Kjell Magne Bondevik ble født inn i en snill familie og et godartet lokalsamfunn hvor moralkodeksen var ikkevold. Statsministerens biologiske/genetiske tvilling ble født inn i en lokalkultur hvor livets lekse lærte ham vold, for å få respekt, for å overleve.
Er der noe i den norske kulturen som endrer seg på måter som kan forklare økningen i volden? Kanskje. Ingen har sikre svar. Disse problemstillingene og sammenhengene er så labyrintiske at heller ikke forskerne kan forventes å finne ut av dem. Vi må derfor nøye oss med mulighetenes meny:
Noen mener at elektronisk vold er smittsomt. At kronisk eksposisjon for vold, mishandling av kropp og drap på video og film kan trigge voldspotensialet, særlig hos barn og unge.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger