I en svart getto i Los Angeles er volden blitt en del av hverdagsspråket, en måte å kommunisere, en måte å eksistere på. Volden er bygget inn i lokalkulturen. Jeg går ut fra at Kjell Magne Bondevik og en svart narkohai i L.A.-slummen har omlag identisk genetisk utstyr. Det gjelder også de delene av DNA-molekylet som måtte disponere for vold. Men Kjell Magne Bondevik ble født inn i en snill familie og et godartet lokalsamfunn hvor moralkodeksen var ikkevold. Statsministerens biologiske/genetiske tvilling ble født inn i en lokalkultur hvor livets lekse lærte ham vold, for å få respekt, for å overleve.

Er der noe i den norske kulturen som endrer seg på måter som kan forklare økningen i volden? Kanskje. Ingen har sikre svar. Disse problemstillingene og sammenhengene er så labyrintiske at heller ikke forskerne kan forventes å finne ut av dem. Vi må derfor nøye oss med mulighetenes meny:

Noen mener at elektronisk vold er smittsomt. At kronisk eksposisjon for vold, mishandling av kropp og drap på video og film kan trigge voldspotensialet, særlig hos barn og unge.