INGEN BARNDOM: Det er traumatisk for barn som må være mamma for sin egen mor. Video: Fala Kina Vis mer

Anmeldelse: «Føniks»

Når voksne frarøver ungene barndommen

Sterk norsk debutfilm om psykoser som traumatiserer hele familien.

«Føniks»

4 1 6

Drama

Regi:

Camilla Strøm Henriksen

Skuespillere:

Ylva Bjørkaas Thedin, Maria Bonnevie, Sverri Gudnason

Premieredato:

12. oktober 2918

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«Føniks»

«Mørkt om tap av barndom.»
Se alle anmeldelser

FILM: Denne filmhøsten har gitt oss to usedvanlig sterke norske dramaer som går tett på psykiske lidelser. Først ute var Tuva Novotnys «Blindsone». Nå kommer Camilla Strøm Henriksens «Føniks». Felles for de to filmene er at det er skuespillere som regidebuterer. Felles er også – sannsynlig sammenheng her – at de preges av uvanlig krevende og overbevisende skuespillerprestasjoner.

Imponerende

I «Føniks» gjør Ylva Bjørkaas Thedin en imponerende figur som 14-åringen som må være sin mors mamma. Moren Astrid (Maria Bonnevie) er tekstilkunstner som trenger rause doser av alkohol og piller for overhodet å komme seg ut av senga i en mørk og uryddig leilighet, som klart speiler hennes indre. Jill og lillebroren Bo (Casper Falck-Løvås) går på tå hev for ikke å bringe den syke moren ut av balanse. De trøster og oppmuntrer på barns vis – «du har jo oss» - til en forstyrret voksen som erklærer at det ikke er nok.

Pusterom

En fraværende pappa (Sverri Gudnason), en omflakkende jazzmusiker, kommer på besøk og kan tilsynelatende tilby barna et pusterom. Men i mellomtiden har mor forsvunnet. Jill forsøker å skjule og glatte over, for å få oppleve en fin 14-årsdag. Hun pakker ut gaver som uavlatelig minner henne om at hun ikke er et barn; trang selskapskjole fra pappa og gullsandaler fra mamma. Forsøket på idyll medfører anstrengte situasjoner; Jills drømmer forstyrres av hallusinasjoner om krypende monstre. Er hun i ferd med å arve sin mors psykoser, eller er det løgnene og forstillelsen som blir for mye å bære for et barn?

Destruktivt

Heller ikke faren er en ansvarlig voksen, og filmen beskriver skremmende godt de destruktive og traumatiserende betingelsene som rammer barn som må påta seg ansvaret for både seg selv, sine søsken og sine egne foreldre. Temaet er alvorlig, og Camilla Strøm Henriksens film, som hun selv har skrevet manuset til, er mørk og tragisk. En fin debut, bortsett fra tilløp til skrekkelementer underveis som nok kan oppleves som unødvendige.

.