BLÅTT GULL: Statsminiser Erna Solberg (t.v.) og fiskeriminister Elisabeth Aspaker besøker et oppdrettsanlegg i Øygarden. Nå vil de mangedoble norsk lakseproduksjon. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
BLÅTT GULL: Statsminiser Erna Solberg (t.v.) og fiskeriminister Elisabeth Aspaker besøker et oppdrettsanlegg i Øygarden. Nå vil de mangedoble norsk lakseproduksjon. Foto: Marit Hommedal / NTB ScanpixVis mer

Nå dreper de fjordene

Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer.

Kommentar

Til nå er det de mektige som har tatt ordet og beholdt det: Store og små eiere av konsesjoner for lakseoppdrett, eksportinteressene, tilpasningsdyktige forskere og feige eller ukritiske politikere. Alle vil ha mer lakseoppdrett. Alle toner ned miljøproblemene. Fremst i kobbelet står statsminister Erna Solberg og hennes fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Denne uka begynner Stortinget behandlingen av stortingsmeldingen med det misvisende navnet «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett». Den legger opp til en kraftig vekst. Aspaker har ved flere anledninger sagt at målet er en seksdobling av produksjonen. Det skal skje uten at det foreligger noen løsninger på de verste miljøproblemene. Og uten tilstrekkelig og uavhengig forskning og kontroll.

Laksenæringen har vært bortimot hellig i Norge. Den er stor (eksporten var på 46 milliarder i 2014), den er spredt langs hele kysten fra Rogaland til Finnmark (som betyr «distriktsvennlig») og den er en næring der Norge har naturlige fortrinn. Derfor er den politikernes favoritt. Samtidig har store deler av miljøbevegelsen inngått avtaler med næringen som gir viktige inntekter og mykner den kritiske impulsen. Denne kombinasjonen av økonomisk tyngde og politisk beskyttelse har gjort næringen mektig og kontrollerende. Men nå er bildet i ferd med å snu. Først kom protestene fra laksefiskerne som så hvordan bestandene i elvene ble redusert av lakselus og genetisk forurensing fra rømt oppdrettslaks. Nå kommer den neste bølgen og den kan bli mektigere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Langs hele kysten stiger det protester mot konsekvensene av oppdrett. Ikke minst gjelder det kystfiskerne og andre som bor i oppdrettsfjordene. Fra hele kysten kommer det rapporter fra fiskere som beretter hvordan forurensning fra oppdrett har ødelagt gytefjorder, svekket artsmangfoldet og utslettet rekefisket. Sjøbunnen drukner i avføring og ubrukt for, kobber dreper marint liv, titusenvis av tonn med avlusningsmidler og kjemikalier sprer seg ukontrollert. I tillegg kommer virussykdommer, faren for smitte til villfisk, elendig dyrevelferd og rømming.

Det er denne cocktailen av gift og ufornuft som er den største trusselen mot næringen. Omfanget er alarmerende. Kampen mot lakselus blir stadig mer desperat samtidig som problemet forverres. Bruken av lusemidler har eksplodert. Bruken av de viktigste midlene (kitinsyntesehemmere og hydrogenperoksid) ble i fjor henholdsvis seksdoblet og firedoblet. Kampen mot lusa koster oppdretterne rundt fem milliarder kroner i året, men de bare fortsetter for lusa blir stadig mer resistent. Noen løsning er ikke i sikte. Det samme gjelder flere farlige virussykdommer som stadig erobrer nye områder og medfører enorme økonomiske tap på grunn av nedslakting. Lusemidlene blander seg med næringssalter fra fiskens avføring og rester av for. Kloakken tilsvarer utslippene fra en befolkning på rundt 20 millioner mennesker. Denne ulekre blandingen tilføres årlig godt over tusen tonn kobber som stammer fra impregnering av merdene. Kobber er ren gift i et marint miljø.

Den politiske uviljen mot å ta dette på alvor er påfallende. En faktor er kombinasjonen av manglende forskning og svak kontroll av næringen. Mens oljenæringen bare fikk rykke fram etter omfattende forskning og streng kontroll, har laksekapitalen det enklere. Mangelen på kunnskap om forurensningens langsiktige konsekvenser brukes som grønt lys for videre vekst. Kystbefolkningens erfaringskunnskap avfeies som uetterrettelig og følelsesbasert.

Mest oppsiktsvekkende er likevel næringens egen uvilje mot å ta truslene på alvor. Det er bare et spørsmål om tid før miljøregnskapet vil påvirke priser og etterspørsel. Likevel stenger de store oppdretterne døra helt for alternativer til oppdrett i åpne merder i havet.

En av de positive sidene ved regjeringens stortingsmelding er at den åpner for konsesjonsfri oppdrett i lukkede anlegg på land. Slik produksjon vil løse problemene med lus, sykdom og forurensning.

Allerede i dag ligger produksjonskostnaden pr. kilo tett opptil tradisjonell drift. Ledende representanter for næringen sier rett ut at med slike anlegg kan laks produseres hvor som helst, gjerne tett opptil markedene. «Vi vil da rett og slett ha mistet vårt komparative fortrinn», sa finansdirektør Ivan Vindheim i Marine Harvest til E24 for noen dager siden. Å sitte stille og tro at en så defensiv holdning kan redde en av Norges største næringer, er så tafatt at det er rystende. Kanskje bør næringen legge om til oppdrett av struts.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook