Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Når Bach blir jazz

Veien er ikke lang fra klassisk musikk til jazz.

RUNDER 80:  Den franske pianisten Jacques Loussier forvandlet kjente Bach-låter til kammerjazz i 1959. Han er fortsatt i støtet. Foto: Yves Veron / TELARC
RUNDER 80: Den franske pianisten Jacques Loussier forvandlet kjente Bach-låter til kammerjazz i 1959. Han er fortsatt i støtet. Foto: Yves Veron / TELARC Vis mer
Kommentar

I år er det 80 år siden den franske jazzpianisten Jacques Loussier ble født og 70 år siden han begynte å spille piano. For 55 år siden forbløffet han verden med plata «Play Bach». Hva var dette? Johan Sebastian som cooljazz? Med Loussiers piano, Pierre Michelot på bass og Christian Garros på trommer? Dette var på et tidspunkt da det gikk en solid mur mellom klassisk musikk og jazz. Enkelte pianoer i konsertsaler i Europa var forsynt med skilt der det sto at det var forbudt å spille jazz på instrumentet.

Loussier feirer sine åtti år med to doble CD-er. Den ene er viet Bach, den andre musikere som Laussier har «radbrukket» opp gjennom åra; Vivaldi, Satie, Händel, Scarlatti, Ravel, Debussy, Beethoven, Mozart, Schumann og Chopin. Loussier benytter det klassiske trioformatet, som i ren jazzform har vært dyrket av mestre som Art Tatum, Ahmad Jamal, Bill Evans og Oscar Peterson. Forskjellen er at Loussier har spilt som om Bach framførte sine låter i røykfylte kjellerlokaler snarere enn i kirker og katedraler.

Den franske jubilanten studerte under pianovirtuosen Yves Nat, som lærte ham Bach, Beethoven, Brahms og Schubert. Samtidig vokste han opp i ei tid da Paris sydet av amerikansk jazz, framført av særlig svarte musikere som opplevde en helt annen frihet i Europa enn de gjorde i USA. Play Bach ble startet i 1959. Debutplata ble starten på en enestående karriere som varte i nesten 20 år.

Deretter bygde Loussier et platestudio i Provence, brukt av musikere som Pink Floyd, Sting, Yes og Elton John. I 1985 startet han Play Bach igjen, med André Arpino på trommer og Vincent Charbonnier på bass.

De holdt det gående i et drøyt tiår, til ny suksess.

Samspillet mellom bass og piano var noe av hemmeligheten bak Loussiers arrangementer. Han frigjorde pianoet til sine improviserende varianter av alt fra Goldberg-variasjonene til Brandenburg-konserten. Mange har fulgt opp. I 1964 kom Swingle Singers med sin «Jazz Sebastian Bach» og ti år seinere Modern Jazz Quartet med «Blues On Bach». Disse musikerne griper fatt i det tilsynelatende løsslupne hos Bach, som i likhet med Mozart og Beethoven var kjent for sine improvisasjoner.

Jazzpianisten Egil Kapstad sier at «det klassiske kan brukes både melodisk, harmonisk og rytmisk i jazzen», og Leif Ove Andsnes har sagt følgende om å spille Beethovens korallfantasi: «Når jeg spiller, føler jeg nesten fysisk at nye ting oppstår, at musikken skapes her og nå. Det skjer i øyeblikket.»

Det er med andre ord ikke så merkverdig at sjangrene møtes, slik de gjør det hos Jacques Loussier. Men jazzutgaven av «Juleoratoriet» venter vi stadig på, antakelig forgjeves. Skjønt hvem vet?