DELT OMSORG:  barneombudet bekymrer seg for at forslaget om delt omsorg vil føre til mindre barnefokus. Foto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto
DELT OMSORG: barneombudet bekymrer seg for at forslaget om delt omsorg vil føre til mindre barnefokus. Foto: Luca Kleve-Ruud / SamfotoVis mer

Når barnets beste må vike

Regjeringens forslag om delt bosted setter ikke barnets beste i sentrum.

Meninger

Barns behov må aldri vike for hensynet til likestilling eller foreldrerettferdighet. Når barne- og likestillingsminister Solveig Horne foreslår å løfte fram delt bosted for barn som et foretrukket alternativ når foreldre går fra hverandre, svekkes barns rett til gode, individuelle vurderinger om hva som er best for akkurat dem.

Forslaget setter ikke barnets beste i sentrum, slik det skal ifølge FNs barnekonvensjon.

Barn har rett til en forutsigbar, ansvarlig og likeverdig medvirkning fra begge foreldre gjennom hele oppveksten. Det avgjørende må alltid være hva som er best for barnet.

Å trekke fram delt bosted som en foretrukket løsning er veldig uheldig. Selv om delt bosted kan være bra for noen barn, har vi ingen forskning som viser at det er bra for alle barn. Tvert i mot er det tydelige anbefalinger om ikke å ha delt bosted for de minste barna, under tre år.

Å trekke fram én type løsning, slik Regjeringen nå foreslår, kan forvirre foreldre, og få foreldrene til ikke å stole på sine egne vurderinger for hva som er best for deres barn. Den foretrukne løsningen bør være den løsningen som er best for det enkelte barnet.

Forhandlingene mellom foreldre foregår ikke i et vakuum, men påvirkes blant annet av lovgivningen.

Når målet er at barnets beste skal stå i sentrum, er det viktig at regelverket i størst mulig grad bidrar til at foreldrene fokuserer på det viktigste - nemlig hva som vil være den beste løsningen for deres barn.

Dagens barnelov er nøytral. Den sier at foreldrene skal avtale hvor barnet skal bo. Den trekker ikke frem en løsning som den beste, og gir foreldrene ansvaret for å finne den løsningen som passer best for akkurat deres barn og deres familie.

Mange flere velger delt bosted etter samlivsbrudd nå, enn bare for noen år siden. For mange voksne og barn er det en god løsning.

Viktige premisser for at ordningen skal fungere er at foreldrene bor i nærheten av hverandre, ungene får ha samme venner og fritidsaktiviteter, foreldrene samarbeider og har lavt konfliktnivå, og viktigst av alt at ungene trives med ordningen.

Når Horne trekker fram én løsning; delt bosted, som gullstandarden, er det stor fare for at det svekker det sterke barnefokuset som disse sakene krever. Hornes forslag om delt bosted ivaretar kanskje rettferdighet for de voksne. Men dette bør handle om barna.

«Jeg bor 50/50 hos mamma og pappa, men jeg synes det er veldig stressene», skriver en gutt på 14 år til oss i Barneombudet.

Samværsordninger og avtaler om bosted er noe som opptar mange barn. Mange opplever ikke å bli hørt, og føler seg presset til en ordning som kanskje fungerer godt for de voksne. Dette gjenspeiles i mange av henvendelsene Barneombudet får fra barn.

Vårt svar til disse barna er at de har rett til å bli hørt. Når barn blir hørt, ser vi at det ofte demper konflikten mellom foreldrene.

Foreldrene ser forbi egne følelser og behov og fokuserer heller på barnet som står midt opp i det hele.

Ved å ha delt bosted hos to foreldre som ikke samarbeider godt, er risikoen stor for at barn må forholde seg til høyt konfliktnivå over lang tid. Det er slett ikke bra for barna. Det går ut over helsa, både psykisk og fysisk.

Barneombudet har laget rapporten «Barnas stemme stilner i stormen», sammen med en ekspertgruppe med barn som selv har opplevd foreldrenes samlivsbrudd. De forteller om hvor ille det er å leve lenge i konflikt.

Barna forteller at konflikten mellom foreldrene får stor plass i livene deres. Flere av dem isolerer seg fra venner og øvrig nettverk. I mange tilfeller fører det til uro, rastløshet, konsentrasjonsvansker og dårligere skoleprestasjoner. Et barn vi snakket med, sa: «Det koster mye krefter. Jeg var borte i nesten hele 8. klasse. Var syk, men ikke ordentlig. Var bare slapp og sliten, hadde ikke lyst til å stå opp. Var hjemme og så på tv.»

Forskning viser at langvarige og eller intense konflikter mellom foreldre er en av hovedårsakene til psykiske problemer hos barn som ikke bor sammen med begge foreldrene.

Det er viktig å sikre barn god kontakt med begge foreldre når dette er til barnets beste. Den foreslåtte lovendringen er ikke veien å gå for å sikre dette. Regjeringen bør heller fortsette den viktige styrkingen av familievernet, enn å svekke barnets beste-perspektivet, slik de nå gjør med forslaget om delt bosted som utgangspunkt i loven.

Ved å prioritere god tid til å arbeidet med foreldre i konflikt i familievernet vil vi styrke barns mulighet til å bli hørt, kunne bidra til å finne løsninger som er til barnets beste, og dempe konflikter mellom foreldrene.

Regjeringen bør styrke familievernet med et tilbud om egen time til barn, slik at barna blir bedre hørt. Det bør stilles krav om flere obligatoriske meklingstimer før en sak går til retten. Og det bør bli en oppfølgingstime om avtalen etter at den har fått virke en stund for å sikre at avtalen virkelig er til barnas beste.

Det er en fallitterklæring hvis vi setter barnets beste til side i spørsmålet om hvor barnet skal bo etter et samlivsbrudd. Barnets beste må alltid stå i sentrum.