Når blir det for dyrt å hjelpe?

Medisin er å kontrollere naturen. Men vi skal alle dø. Legene trenger politisk støtte - det fordrer politikere som kjenner samfunnets bærekraftsgrense.

FORSONING: I moderne spesialistmedisin er håpet blitt et fabrikkprodukt og legene står ved samlebåndet. De er ikke skolert i å hjelpe folk til forsoning, de er ikke trent til å lete etter andre håp enn lengre levetid. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix
FORSONING: I moderne spesialistmedisin er håpet blitt et fabrikkprodukt og legene står ved samlebåndet. De er ikke skolert i å hjelpe folk til forsoning, de er ikke trent til å lete etter andre håp enn lengre levetid. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Håpet hører livet til. Fordi helsetjenesten befatter seg med liv, lidelse og død må den nødvendigvis også forholde seg til håp. Med sin suksess er medisinen blitt inkarnasjonen av håp - i vårt lite religiøse samfunn kan man nesten si at den er håpet. Til de grader at det som kan oppfattes som en motsetning, forsoningen - med tingenes tilstand, med lidelse, med varslet død er gjemt bort i en krok.

Til alle tider har det vært lett å selge håp til syke. Sjarlataner, sjamaner, presteskap, farmasøyter, leger og industri har med stort hell bygget formuer og makt på evnen til å få folk til å tro på deres remedier, enten det er ritualer, trolldomsbrygg, leveregler eller piller. Selvsagt utgjør vitenskapelig medisin en avgjørende annerledes tilnærming enn de øvrige fremgangsmåter. Men paradoksalt nok er nettopp vitenskapeligheten utålelig for den som vil håpe for enhver pris. Mangel på sikker dokumentasjon for effekten av et nytt middel er ikke et argument for å la være å prøve det. De store personlige kostnader uhelbredelig syke er villige til å ofre for bevislig tøvete behandling eller for himmelropende dyr eksperimentell behandling i utlandet taler for seg selv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer