Når løsninger allerede finnes

Det er mulig å gjøre noe for sosialstønadsmottakere, før lediggangen slår rot. Dette gjøres allerede i Nav.

VIL UT I JOBB: «Uansett, om deltakeren var kriminelt belastet, rusbruker, plaget av tvangshandlinger, drop-out, nesten bestått videregående, bestått videregående, mellom to jobber eller høyskoleutdannet, fikk de spørsmålene: Hvem er du? og Hva vil du? Aldri var svaret å plukke hundebæsj. De fleste ønsket faktisk å komme ut i jobb, selv de som egentlig ikke var klare for det ennå.», skriver kronikkforfatteren. Foto: Øistein Norum Monsen
VIL UT I JOBB: «Uansett, om deltakeren var kriminelt belastet, rusbruker, plaget av tvangshandlinger, drop-out, nesten bestått videregående, bestått videregående, mellom to jobber eller høyskoleutdannet, fikk de spørsmålene: Hvem er du? og Hva vil du? Aldri var svaret å plukke hundebæsj. De fleste ønsket faktisk å komme ut i jobb, selv de som egentlig ikke var klare for det ennå.», skriver kronikkforfatteren. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer
Debattinnlegg

Den kanskje heteste poteten blant årets valgflesk har vært diskusjon og debatt om Nav og navere. Når man har jobbet i samarbeid med Nav og med mottakere av sosialstønad, oppleves det både underlig og trist å være vitne til årets valgdebatt, først og fremst representert ved arbeidsminister Anniken Huitfeldt og Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Underlig fordi det kan virke som om de respektive politikerne ikke vet hva som foregår på området, og trist på grunn av måten arbeidssøkere og sosialstønadsmottakere indirekte omtales på.

De som til daglig jobber med arbeidssøkere og sosialstønadsmottakere, ansatte i Nav og hos tiltaksarrangører, er først og fremst opptatt av å hjelpe disse brukerne på best mulig måte. Politikere i en valgkamp er først og fremst opptatt av å tiltrekke seg velgere. Det er ingen unnskyldning for at påstander, argumenter og løsningsforslag ikke reflekterer en innsikt i det daglige arbeidet på dette området. Det store stridsspørsmålet har vært hvorvidt man skal stille krav til sosialstønadsmottakere om aktivitet eller arbeid. I dag er det slik at Nav kan sette vilkår for utbetaling av sosialstønad. Dette gjøres også, men spørsmålet er vilkår om hva? Er vilkårene som settes konstruktive og egnet til å hjelpe vedkommende videre? Når slike vilkår i dag settes, er det på bakgrunn av samtale og faglig vurdering.

Torbjørn Røe Isaksen flesker til og vil at det stilles krav om aktivitet og arbeid. Uansett må dette fortsatt baseres på en faglig vurdering, for poenget er at vilkår, eller krav, må være hensiktsmessige. Når Isaksen ikke vektlegger dette, ser det ut til at hans endimensjonale ønske om aktivitet og arbeid baserer seg på en underliggende antakelse om at det er mange som vil utnytte velferdsstaten og slippe å jobbe. Dette er best egnet til å tiltrekke seg velgere på den grønne gren som tjener penger og betaler skatt, og som vil ha seg frabedt at noen skal snylte på deres ærlige arbeid. Virkeligheten, i den jeg har jobbet, er ikke slik. Så her kommer det i klartekst: De aller fleste mennesker ønsker seg et meningsfylt liv, der jobb, hvor man bidrar til samfunnet og forsørger sin familie, er en naturlig del av det.

Kjernepørsmålet er hvordan Nav skal organsiere sine ressurser for å hjelpe sosialstønadsmottakere i retning av jobb enda raskere. Og jeg skriver i retning av jobb, fordi dette er en svært uensartet gruppe. En del har en lengre vei å gå, for de er klare for dagens utfordrende jobbmarked. Mange av disse klarer ikke å håndtere disse utfordringene helt på egen hånd, og alle på den grønne gren vet at man ikke blir god alene. Poenget er at disse trenger tett individuell oppfølging, og aller helst raskt. Med dagens ressurser og organisering er det åpent spørsmål om Nav klarer dette selv. Det finnes imidlertid tiltak allerede som ivaretar alt dette. I Sandefjord har man gjort dette i et år. Der bestemte man seg for at man ønsket å hjelpe unge som kom for å søke om sosialstønad. Søkerne fikk innvilget dette, med vilkår om oppmøte på «tiltak på timen» hver dag fra kl. ni til 15. Etter nærmere ett år og over hundre deltakere, hadde 83 prosent av deltakerne kommet vekk fra sosialstønaden. Hvordan kunne dette skje?

Av mange faktorer skal noen nevnes. Uansett, om deltakeren var kriminelt belastet, rusbruker, plaget av tvangshandlinger, drop-out, nesten bestått videregående, bestått videregående, mellom to jobber eller høyskoleutdannet, fikk de spørsmålene: Hvem er du? og Hva vil du? Aldri var svaret å plukke hundebæsj. De fleste ønsket faktisk å komme ut i jobb, selv de som egentlig ikke var klare for det ennå. Alle ønsket de å komme videre i livet. Å etablere en god relasjon er alfa og omega i denne sammenhengen. Med utgangspunkt i en bred kartlegging og en grundig dialog, laget deltakerne sin egen plan for å oppnå sitt eller sine mål. Dette i sterk kontrast til hva man vanligvis opplever, at man må passe inn i et ferdig format. Hver dag ble deltakerne fulgt opp, hjulpet, veiledet, coachet og utfordret ut i fra dette. Gjennomsnittstiden for en deltaker var under åtte uker.

Kom alle 83 prosentene ut i jobb? Nei. Men de kom videre. I retning av jobb. På vei mot et enda mer meningsfylt liv. En del kom ut i jobb. En som hadde vært i Nav-systemet i fire år, brukte to måneder på å skaffe seg jobb. Noen begynte på skole, noen i praksisplass, noen fikk AAP, noen i militæret. En del ungdom fant ut at de ikke trengte å søke sosialstønad allikevel, en ganske interessant bivirkning. Svært mange av deltakerne hadde imidlertid virkelig behov for tett oppfølging for å komme seg videre. Noen faktorer synes viktige for hvorfor resultatene var gode. Deltakerne fikk raskt hjelp, ofte samme dag. Både Nav og vi opplevde også en markant endring i deltakernes holdning til Nav, og det er rimelig å tilskrive dette fokuset vi la på Navs gode hensikter med vilkårene, der deltakerne opplevde at både Nav og vi ville dem vel. Dessuten var all oppfølging i tråd med deltakernes egne ønsker og intensjoner.

Erfaringene våre tilsier at kunnskap, høy kompetanse, engasjement og fleksibilitet finnes på Nav, og mulighetene til å stille vilkår for sosialhjelpen er der. Det som er Navs utfordring, er å ha tiltak som faktisk gjør det hensiktsmessig å stille vilkår om. I Sandefjord har man fått det til. Ressursene finnes. Kompetansen finnes. Mulighetene er der. Det er altså mulig å gjøre noe for sosialstønadsmottakere, før lediggangen slår rot. Dette gjøres allerede i Nav. Det burde være en selvfølge at politikere evner å gi uttrykk for at de har kunnskap om feltet og forståelsen av sosialstønadsmottakere som individer - også i en valgkamp.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.