SÅRER: «At Jaquesson velger en direkte stil og argumenterer for ?å si ting som de er? betyr ikke at etiske retningslinjer kan fravikes», skriver artikkelforfatterne.
 Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
SÅRER: «At Jaquesson velger en direkte stil og argumenterer for ?å si ting som de er? betyr ikke at etiske retningslinjer kan fravikes», skriver artikkelforfatterne. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer

Når målet ikke helliger middelet

Når alt fett har et navn, det være seg traumer, mobbing eller kjedsomhet, så isoleres det også til akkurat dette, og det skygger dermed for andre forståelser.

De siste ukers mediedebatt har tydelig avdekket ulike virkelighetsforståelser av overvekt. Kari Jaquesson posisjonerer seg både som «treningsekspert» og «helsearbeider» - roller vi regner med at både mediene, kommersielle treningskonsepter og hun selv har gjensidig nytte av. Utover det som fremkommer i offentlige debatter og blogger finnes det imidlertid lite eksplisitt kunnskap om hvilke «effekter» hennes eksperttilnærming har for de involverte, særlig på lengre sikt. I det siste har dog en håndfull personer som selv har levd med overvekt gitt uttrykk for hvordan språkbruken i Jaquessons fedmedebatt har virket i dem og hvordan de har følt seg ved å lese om seg selv som «et lass av fett», «dopet på mat», «ute av kontroll», osv.

I det helsefaglige feltet eksisterer etiske retningslinjer for behandling av mennesker. Pasienter har rett til innsyn i egen journal, til informasjon om bivirkninger av behandling og de skal anses som deltagere i egne behandlingsprosesser. Retningslinjene gjelder selvsagt også for pasienter med overvekt. At Jaquesson velger en direkte stil og argumenterer for «å si ting som de er» betyr ikke at etiske retningslinjer kan fravikes. Kommunikasjon med pasienter i dagens helsevesen innebærer at de skal involveres og møtes som likeverdige mennesker. Det å se på seg selv som både treningsekspert og helsearbeider fordrer ekstra varsomhet med å gjøre egen personlige stil og preferanser til norm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I kontrast til hva Jaquesson synes å mene om at akademisk kunnskap virker aggressiv, lite handlingsorientert og anvendbar, er vår erfaring det stikk motsatte. Kunnskap om overvekt, basert på andre perspektiver og nyere forskning skaper stor interesse blant profesjonelle så vel som lekfolk. Særlig får førstepersonerfaringer fram at også store og tunge mennesker lever på like mange måter som andre. I tillegg synliggjør en slik tilnærming hvordan negativt ladede språk- og handlingsmåter fra andre rammer på en særlig vond måte for de det gjelder.

Når alt fett har et navn, det være seg traumer, mobbing eller kjedsomhet, så isoleres det også til akkurat dette, og det skygger dermed for andre forståelser. «Navnet» i vår forskning er subjektiv og relasjonell erfaring, livserfaringer og selvforståelse. Med dette som premiss vil debatten kunne ta en annen retning, vekk fra skyld, skam og årsaker, og handlingsorientert «eksperthjelp».

Vårt anliggende er at man også i den offentlige debatten bør være seg sitt faglige og etiske ansvar bevisst og tenke over hva egen retorikk og presentasjonsform «skaper» for andre. Når personen man skal hjelpe og veilede reduseres til «et lass med fett» og livskvalitet snevres inn til spørsmål om å finne det «riktige navnet» på sitt egentlige problem så tydeliggjøres en stor (og kanskje uforenelig) forskjell i gjeldende retorikk mellom de kommersielle markedskreftene og det som er den forskningsbaserte kunnskap pr. i dag. Som en av våre informanter sa etter gjentatte forsøk på å få bukt med sine problemer gjennom kommersielle vektreduksjonsopplegg: «Jeg blir syk av å holde på med dette opplegget».

Følg oss på Twitter