KOMMENTARER

Når maskene faller

Kina-syndromet viser hvordan makt utøves bak lukkede dører. Nå faller maskene i norsk politikk.

KINAKAMERATER:  Adm.dir. Per Høiby i First House flankert av partnerne Bjørn Richard Johansen (t.v.) og Johanna Ellefsen Rostad. Johansen er styremedlem i Norsk-Kinesisk handelskammer. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
KINAKAMERATER: Adm.dir. Per Høiby i First House flankert av partnerne Bjørn Richard Johansen (t.v.) og Johanna Ellefsen Rostad. Johansen er styremedlem i Norsk-Kinesisk handelskammer. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det er ikke noe nytt at maktutøvelse organiseres på steder der lyset ikke slipper inn. Det er heller ikke noe nytt at økonomisk eller politisk egeninteresse kamufleres som allmennytte. Tvert imot er det sikker historisk tradisjon for å late som om møkk lukter av roser. Alt dette er blitt mer tydelig i slaget om Nobelprisen og Norges forhold til Kina. Så langt har vi lært to ting. Det ene er at norsk politikk har mange bakrom der påvirkning utøves og organiseres i et samspill mellom næringsinteresser og deres betalte rådgivere. Sammen flytter de makt. Det andre er at regjeringen og Arbeiderpartiet har en like kynisk definisjon av hva som er Norges interesser i forholdet til den kinesiske stormakten.

Magikerens eldste triks er å avlede tilskuerens oppmerksomhet mens han jukser. Denne gang skjedde det ved å redusere saken til et spørsmål om hvorvidt Harald Stanghelle i Aftenposten brøt Vær varsom-plakaten ved å gjengi rykter. Det er i seg selv et interessant presseetisk spørsmål, men også et sidespor. Kjernen i Kina-syndromet er hvordan sentrale aktører i næringslivet, støttet av Ap og LO, jobber for en endring av Norges forhold til Kina. Da må ingen undre seg over at tungvekterne i norsk næringsliv samler seg til hemmelige møter der det ikke føres referat og hvor det er forbud mot å referere andres synspunkter. Makten bak makten liker å ha det slik.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer