Når mediene går for langt

Klikk for ingress.

Meninger

Det er grunn til å gi honnør til politiet og politimester Christine Fossen i Vestfold som etter å ha gjenopptatt saken om drapet på Kristin Juel Johannessen i 1999, mener de har fått et gjennombrudd i etterforskningen mot en mistenkt gjerningsmann. Nå er den samme mannen som i 2002 ble frikjent, igjen pågrepet og siktet i saken.

Denne drapssaken har, som de fleste, mange aspekter. En ting er at bevisene mot den tiltalte ikke holdt. Det kan skyldes dårlig politiarbeid, slik den dreptes far, Roar Juel Johannessen har hevdet. Han har aldri slått seg til ro med at saken forble uoppklart. Men den har også en medieside..

Drapet på den 12 år gamle Kristin vakte som rimelig er stor oppmerskomhet, og et 50-tall reportere, journalister, redaktører og fotografer var på plass i etterforskningens innledningsfase. De dominerte den lille bygda Hedrum der den drepte bodde og forstyrret folk i deres sorg. Helikoptere ble rekvirert for å komme åstedet og den dreptes hjem nærmest mulig. Noen journalister var mer nærgående enn andre. Men det største problemet var det totale medietrykket som oppsto. På denne bakgrunn samlet bygda seg til motoffensiv for å skjerme de etterlatte.

I ettertid innså også medienes representanter at de hadde trådt over grenser. En utredning og etterfølgende rapport bestilt av Norsk Journalistlag og utført av medieforskerne Svein Brurås og Lars Arve Røssland påviste etiske overtramp og kom med forslag til endringer i pressens yrkesetiske regler, Vær Varsom-plakaten. Den helt sentrale forandring i medienes tilnærming i slike saker er at både innsamlingen av materiale for artikler og selve den publiserte informasjon må være innenfor presseetikkens bestemmelser. Dette er nå nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Rapporten stilte også spørsmål ved medienes tilløp til egen etterforskning, dels i forkant av politiets.

Kristin-saken inntraff på et tidspunkt i norsk pressehistorie da konkurransen om nyhetene i krim-saker var på sitt mest dramatiske. Mengden av medier og journalister eksploderte på denne tida. Journalistene følte seg presset til å gå til ytterligheter. Dagbladet har for sin del beklaget sin egen rolle i dette. Vi mener også at mediene har lært, og at de redigerte medier nærmer seg slike saker på en mer anstendig måte.