"SUTRE-PER": Dagbladets John Olav Egeland kalte Per Sandberg for en "Rikssutrekopp" i en kommentar den 29. Januar.
"SUTRE-PER": Dagbladets John Olav Egeland kalte Per Sandberg for en "Rikssutrekopp" i en kommentar den 29. Januar.Vis mer

Når objektiviteten forvitrer

Kan det tenkes at journalistenes politiske anti- og sympatier videreføres inn i deres daglige virke?

Meninger

Ad hominem var hovedvirkemiddelet i John Olav Egeland sin kommentar publisert i Dagbladet 29. januar. Kommentaren var tung i sine personangrep, mens objektivitet var en mangelvare.

Egeland kan tidvis ha både en spiss og rettskaffen penn. Hans kritikk av FrP er også noen ganger helt legitim, men denne gangen grenser det mot det useriøse.

Ja, jeg har gått hardt ut og sagt at jeg vil gjøre alt som er mulig for å få Krekar ut, eller sette ham i forvaring. Men i regjering har vi så langt ikke greid dette. Når jeg da, på spørsmål fra pressen, forklarer at vi som eneste parti har foreslått å innføre en lovhjemmel for internering av mennesker som Krekar, som ifølge Høyesterett er en fare for nasjonale interesser, blir det kalt sutring av Egeland.

Det mener jeg er en merkelig tilnærming av en journalist som delvis lever av å avkreve politikere for svar.

Jeg påpeker bare at vi kunne hatt et større handlingsrom ovenfor Krekar dersom våre forslag ikke hadde blitt nedstemt. Det er verken å skylde på noen eller å bortforklare. Det er å fortelle velgerne hvor vi står, og hvor de andre partiene står i denne saken.

Egelands journalistisk integritet blir et spørsmål når han slenger rundt seg med nedsettende merkelapper, uten å diskutere faktiske forhold eller tilføre saken nyhetsverdi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Sutre-Per» søker ly i offerrollen og hevder en venstrevridd presse forvrenger, lyver og latterliggjør. En mann og et parti som ikke evner å delta i den offentlige diskurs på en sivilisert måte, og som mistenker konspirasjoner i enhver redaksjon, er bildet Egeland maler av meg og FrP. Men er det en balansert fremstilling av virkeligheten?

Dagen før Egeland presenterte meg som «Rikssutrekopp» kunne fagbladet Journalisten avsløre at hovedoppslaget på NRK Dagsrevyen hadde kritisert FrPs asylpolitikk på bakgrunn av direkte feilaktige tall. Setter man seg inn i saken er det vanskelig og ikke stille spørsmål om NRK har bedrevet kreativ tallakrobatikk for å kunne fremstille den vinklingen de på forhånd hadde bestemt seg for.

Egeland er selvsagt i sin fulle rett til å være uenig i min påstand om at norske medier noen ganger er politisk forutinntatte. Men gjør han det med journalistisk objektivitet?

Dersom kun journalister stemte ved stortingsvalget i 2013, ville FrP ikke fått ett eneste mandat på Stortinget, ifølge professor Frank Aarebrot. Dette alene beviser ikke journalistisk forutinntatthet, men jeg mener det er et tankekors. Kan det tenkes at journalistenes politiske anti- og sympatier videreføres inn i deres daglige virke? Og kan man ikke ta opp disse spørsmålene uten å beskyldes for å gå i en offerrolle?

Egeland har tilsynelatende tatt alt BT har skrevet i «asylbarn-saken» for god fisk og beskylder FrP for en «kynisk behandling» av asylsøkerbarn. Egeland vil sikkert mene at «sviende hårsårhet» er årsaken når jeg etterlyser en mer edruelig og objektiv omtale også i denne saken.

For ut ifra det Egeland skriver, later det til at han baserer sine konklusjoner fra én enkelt kilde; BT. Det er mulig Egeland er komfortabel med å fremsette «sannheten» etter å ha hørt en side av saken, men er de fleste vil mene dette er mangelfull kildekritikk.

Justisdepartementet har dokumentert at BT har en rekke fremstillinger av virkeligheten som er direkte misvisende eller feil. Dessuten skal justisministeren delta i en åpen høring hvor alt vil bli lagt frem og grundig etterprøvd. Først da kan man med troverdighet si noe om behandlingen av asylsøkerbarn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook