JOURNALISTISKE SANNHETER: Det vi så som usannheter i Pettersvold og Østrems argumentasjon, er nå blitt journalistiske sannheter, skriver artikkelforfatterne. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
JOURNALISTISKE SANNHETER: Det vi så som usannheter i Pettersvold og Østrems argumentasjon, er nå blitt journalistiske sannheter, skriver artikkelforfatterne. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Når usannhet blir sannhet

- God kartlegging kan bidra til at barn tidlig møter en mer bevisst og tilpasset språklig påvirkning.

KARTLEGGING I BARNEHAGEN: Det begynte med en kronikk i Dagbladet den 15. mars ved sosiolog Mari Pettersvold og teolog Solveig Østrem, Høyskolen i Vestfold. Temaet var kartlegging i barnehagen, blant annet av småbarns språk. Via påstander og personangrep, og uten forskningsdokumentasjon, levnes ingen tvil om at forfatterne stiller seg kritiske til en «daglig jakt på det normale barnet» - særlig hvis et kartleggingsverktøy anvendes. Denne holdning har ikke feste i forskning.

Forskning viser:

• uten rutiner for systematisk språkkartlegging, syns mange førskolelærere det er vanskelig å oppdage barn som trenger intensivert stimulering; barn blir oversett og får ikke tidlig hjelp

• «å vente og se» når barn strever språklig, gir ofte uheldige utviklingsløp: forsinket språkutvikling predikerer lese- og skrivevansker, lave akademiske prestasjoner og problematferd

• småbarn er særlig mottakelige for god språklig påvirkning; de kan lære flere språk samtidig

• intensiverte språklige tiltak i skoleårene kan bare i begrenset grad kompensere for tap av god språkstimulering i førskolealderen

At noen har lyttet til kronikkforfatterne, vitner lederen i Dagsavisen den 22. mars om. Forskerne Pettersvold og Østrem «slår alarm», hevdes det: «dagens kartleggingsrutiner dyrker fram tilpasningsdyktige A4-barn» og legger så trange rammer for det normale «at hvilket som helst barn risikerer å bli sykeliggjort.» Det vi så som usannheter i Pettersvold og Østrems argumentasjon, er nå blitt journalistiske sannheter. Og lederen går videre: «Når det samtidig kommer fram at en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet har konkludert med at de åtte mest brukte kartleggingsverktøyene i norske barnehager ikke har god nok kvalitet, er det grunn til bekymring.» Denne påstanden er definitivt usann; her har vi førstehåndserfaring, for vi satt i ekspertutvalget og utgjør et mindretall på to - av seks. Flertallet konkluderte - rett nok så forbeholdent at det er vanskelig å forstå hva de mener - at alle verktøyene, med to unntak, er egnet til videre bruk i barnehagen. Først og fremst pga uklare og subjektive vurderingskriterier så vi oss nødt til å dissentere.

Vurdert mot de kriterier for kvalitet som er vanlige i forskning, konkluderte mindretallet at de aktuelle verktøyene i det store og hele er egnet for videre bruk i barnehagen, forutsatt at de brukes innsiktsfullt, med etisk bevissthet og menneskelig følsomhet. Et godt kartleggingsverktøy kan skjerpe observatørens blikk og bidra til at barn tidlig møter en mer bevisst og tilpasset språklig påvirkning. I Vedlegg 1 i ekspertutvalgets rapport kan en lese mer om dette. Der er mindretallets dissensuttalelse.