PÅ DØRA: Ben Sinclair spiller «The Guy» - mannen som kommer med marihuana på døra til unge New Yorkere. Foto: Promo
PÅ DØRA: Ben Sinclair spiller «The Guy» - mannen som kommer med marihuana på døra til unge New Yorkere. Foto: PromoVis mer

Narkohelten

Det er tre ting som er helt riktig med den nye tv-serien om en marihuana-dealer som leverer varene på døra i New York.

Kommentar

«Er High Maintenance tv-serien for vår generasjon?» Den som stiller spørsmålet er amerikanske Vogue, og premisset er en sammenlikning med tv-serien «Girls» som spilles ut i samme sosiale omgivelser: I New York blant folk seint i tjueåra - tidlig i trettiåra. Vogues konklusjon er at «High Maintenance» i enda større grad lykkes med å skildre en ny generasjon som lever sine formende år i et samfunn i økonomisk motbakke, et veiskille i amerikansk kultur der egen fortreffelighet utfordres - og må forsvares med andre svar enn gjennom materiell overlegenhet. Dekadansen ligger som en truende faktor, en usikkerhet som rir individ og samfunn. Er vi på vei til hundene med vår avanserte, men uproduktive livsstil?

Det er lett å være enig med Vogue, men la oss hoppe rett til de lovede tre grunnene til at «High Maintenance» rent objektivt sett er et spennende forbilde.

Først: formatet. Serien handler om den navnløse marihuana-dealeren (han omtales bare som «The Guy»), som har etablert en business der han leverer varene rett på døra som et pizzabud. Dermed ramler han inn i livene til ulike mennesker i byen i ulike situasjoner. Noen ganger er det menneskene som er poenget, andre ganger situasjonene - gjerne begge deler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle de tretten episodene som ligger gratis tilgjengelig på videotjenesten Vimeo er likevel bare på fem-seks minutter. Et sympatisk og overkommelig format for alle oss som til enhver tid har fire-fem serier vi aller helst skulle ha sett, pluss tre-fire som vi har gitt opp og innsett at vi aldri kommer til å få tid til å se. Den er produsert på billigst mulig måte. 1000 dollar per episode. Noe slikt burde vi jo få til i Norge, som det heter.

Nummer to: Narkotikaen. Det er ikke første gang en amerikansk serie lykkes med å bruke hverdagsligheten rundt narkotika som utgangspunkt for en dramafortelling. «Weeds» og «Breaking Bad» er stjerneeksempler, og «High Mainenance» melder seg på i klubben.

Grunnen til at det fungerer så bra, er at det dreier seg om noe som stadig flere har et ganske avslappet forhold til. Som ikke er gjenstand for fordømmelse verken hos publikum eller karakterene, men som likevel befinner seg på feil side av loven. En evig truende risiko - enten det er politimannen som sitter ved siden av «The Guy» på t-banen når han får en oppringning, eller det usympatiske paret som bestiller dop - men ikke har penger og stjeler fra vår mann. Hva skal han gjøre? Ringe politiet?

Nummer tre: samtidsskildringen. Marihuanaen er ikke bare god måte å skape spenning på, det er også et symbol på nytelsesbehovet - dekadansen. Med marihuanaen som både venn og fiende, kommer vi i nærkontakt med ekstremt irriterende, overflatiske sosiale medier-idioter.

Vi møter den stressa, underbetalte assistenten til en psykopatisk sjef som krever alt og ikke gir noe tilbake (hvem kan kreve noe av sjefen i vår tid?) - og romkameratene som må ringe dealeren sin når en mus går i fella i leiligheten. Både for å roe seg, og for å få hjelp til å løse det praktiske problemet.

Når dealeren i alle sammenhenger er den mest fornuftige, innser vi at vi lever på en tynn hinne av sivilisasjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook