- Narkokartell kjøper presidenter

Den kontroversielle forfatteren David Yallop avslører narkotikakartellenes tette bånd til verdens maktmennesker i sin nye spenningsroman. Det samme gjorde norskættede Thor Halvorssen. I den virkelige verden. I Yallops bok heter han «Olaf».

Forteller historien om Thor Halvorssen

LONDON (Dagbladet): David Yallop er aktuell med spenningsromanen «Uhellig allianse» (Aschehoug), som nå foreligger på norsk. Har skrevet: «Uhellig allianse» 2001. «Beyond reasonable doubt?» 1995. «To the ends of the earth» 1994 (om jakten på Sjakalen). «Paven må dø» 1984 (her påstår han at pave Johannes Paul I ble drept). «Deliver us from evil»1981.

Vi møter Yallop på en hemmelig adresse nord for London. Han hevder at dette er et nødvendig sikkerhetstiltak etter at han er blitt truet på livet flere ganger for sine dokumentarbøker om mafialedere og narkohandlere.

Yallop skrev dokumentarboka «Paven må dø», som kom på norsk for noen år siden. Boka handler om mordet på pave «John Paul I», som ifølge Yallop skulle ha blitt utført av mafiaen. Bøkene er oversatt til 40 språk og har solgt i seks millioner eksemplarer.

Predikant

I den nye romanen «Uhellig allianse» bestemmer narkokartellet at det vil kjøpe opp USAs president. De satser på en av landets fremste lekpredikanter, allierer seg med amerikanske forretningsfolk og får ham til å stille. Resultatet er en vellykket valgkamp og predikanten blir storfavoritt. Hvordan det går, skal ikke røpes her.

- Jeg tør påstå at 95 prosent av boka er troverdig, sier Yallop. Vi spør hvordan han kan hevde at narkopenger kan spille en rolle i amerikansk valgkamp.

Yallop trekker fram et klipp fra Daily Express med bilde av den venezuelanske banksjefen Orlando Castro sammen med Clinton. Banksjefen fikk møte Clinton fordi han ga 52 000 dollar til valgkampen. Den samme banksjef Castro sørget for at den norskættede Thor Halvorssen ble fengslet i Venezuela fordi han avslørte Castros samarbeid med narkohaiene.

Kartellet

David Yallop forteller i boka at narkohandlerne har sitt eget kartell som møtes regelmessig på samme måte som styrene i multinasjonale selskaper. Der avgjør de prisen på varene og der bestemmer de politiske utspill.

I Latin-Amerika kjøper og avsetter dette kartellet presidenter. I USA investerer det i politikerne og forsøker å påvirke deres politikk på samme måte som våpenindustrien og oljekartellene.

Narkosjefene ser det som en fordel at politikerne opprettholder forbudslinjen, dermed er det store penger å tjene på det illegale markedet.

Verdenskrig

- Du kaller kampen mot narkohaiene den tredje verdenskrig og sier at vi allerede har tapt den?

- Jeg kan gi deg noen fakta: Årsomsetningen av narkotika er verdt 350 milliarder pund (4550 milliarder kroner) ifølge bankkilder i Londons City. Beløpet er høyere enn Kinas nasjonalprodukt. Med disse pengene kunne de ha kjøpt verdens tre største multinasjonale selskaper General Electric, Dutch Shell og Microsoft. Pengene vaskes i store forretningssentra som London og New York. Bare ti prosent av narkotikaen blir beslaglagt, 90 prosent kommer fram til brukerne. Hvis kartellet besluttet å ta pengene ut av Wall Street, ville vi oppleve sammenbrudd i verdensøkonomien.

Vil legalisere

- Hva kan gjøres?

- Hvis man ikke gjør noe helt revolusjonerende, er jeg redd for at de store narkohaiene vil overta verdensøkonomien. Mitt forslag er at man skal legalisere bruk av narkotika, dermed faller bunnen bort under de kriminelle. Hvis man lot folk røyke hasj fritt og ga opiatene (heroin, opium) på resept under streng kontroll, ville behovet for ulovlig salg bli borte. Da USA opphevet forbudet mot alkoholsalg, var det slutt med gangsterbossen Al Capones makt, sier Yallop som mener at narkokartellet jublet over seieren til George W.

- Fordi Bush vil fortsette forbudslinja. Dermed vil kartellet vinne krigen, sier forfatteren med et sukk.