Narkomane tilbake på kjøret

METADON: Dagbladet skrev 21. sept. om narkomane pasienter i metadonkø som blir utelukket fra midlertidige behandlingsopplegg og tvunget tilbake til heroinhelvetet fordi Helsetilsynet nekter deres leger å forskrive nødvendig medisin. Årsaken er at enkelte norske leger gir narkomane pasienter substitusjonsbehandling mens de står i kø for legemiddelassistert rehabilitering, LAR. Behandling utenfor LAR aksepteres ikke av helsebyråkratiet selv om resultatene er gode: Narkomane pasienter blir stabilisert i akseptable sosiale forhold med forbedret livskvalitet og følelse av menneskeverd, familieforhold gjenopprettes og behandlingen har i følge pasientene vært direkte livreddende. Ingen har møtt døden ved injeksjon av overdose. LAR programmet ble startet i 1998 med rigide regler for inntak og behandling. Vi har i dag mer enn 15000 sprøytenarkomane, men bare vel 3500 pasienter er i behandling. Siste år døde 233 narkomane av overdoser. Norge peker seg lite fordelaktig ut internasjonalt når om lag 2500 rusmiddelavhengige har satt livet til i en tiårsperiode med offentlig behandlingsmonopol. Resultatet antas å være i samsvar med helsemyndighetenes ambisjonsnivå siden så vel departement som forvaltning insisterer på å opprettholde programmet uendret.

HELSETILSYNETS avdelingsdirektør Jørgen Holmboe (jf. Dagbladets reportasje) hevder at leger som setter seg ut over byråkratiets retningslinjer fremmer et narkopolitisk standpunkt.

TIL TROSS FOR vellykket behandlingsresultat oppfatter avdelingsdirektøren virksomheten som en provokasjon. Helsetilsynet reagerer ved å frata engasjerte leger retten til å forskrive livreddende medikamenter. Slik sendes flere hundre pasienter tilbake på «kjøret» for å kjøpe sine illegale doser av heroin mens de venter på LAR. «Men vi forvalter de gjeldende retningslinjer og må forholde oss til dem», uttaler Holmboe. Helsetilsynets ledelse kan umulig ha hatt narkomanes rettigheter etter Pasientrettighetsloven i tankene. Når Helsetilsynet tilbakekaller et titalls norske legers forskrivningsrett og derved rammer deres pasienter, brukes formuleringer som «ukontrollert og pasientstyrt praksis preget av grov mangel på faglig innsikt.» Tilsynsmyndighetens argumentasjon faller på sin egen urimelighet sett på bakgrunn av behandlingsresultatene. I virkeligheten knesetter Helsetilsynet et nytt medisinsk prinsipp: Behandlingsresultatet er likegyldig så fremt retningslinjene følges. At regelverket bryter med så vel loven som grunnleggende, etiske retningslinjer for medisinsk praksis er saken uvedkommende. Men for alle berørte pasienter, pårørende og andre interesserte er det fortrøstningsfullt å vite at Helsetilsynets ledelse innser at «vedtakene kan gi problemer for enkeltpasienter som mister medisinene». Så sant som det er sagt. Flere av dem mister til og med livet.