OPPTØYER: Kamper herjer hovedstaden Kingston på Jamaica, etter at narkobaronen Christopher «Dudus» Coke ble besluttet utlevert til USA. Legalisering av narkotika ville forhindret «Dudus» kartell i å bli så mektig, skriver innleggsforfatteren. Foto: Reuters/Scanpix
OPPTØYER: Kamper herjer hovedstaden Kingston på Jamaica, etter at narkobaronen Christopher «Dudus» Coke ble besluttet utlevert til USA. Legalisering av narkotika ville forhindret «Dudus» kartell i å bli så mektig, skriver innleggsforfatteren. Foto: Reuters/ScanpixVis mer

Narkotikaens krigsøkonomi

Legalisering ville fratatt narkobaronene makten.

|||JAMAICA: Bill Clinton innrømmet å ha røkt marihuana «uten å inhalere». Det ville gitt ham 7 års fengsel den gang Jack Cole ble «bestevenn» med folk i røykende kretser for så å bure dem inne. Fra 1970 jobbet han 14 år i New Jerseys narkopoliti. Den gang døde flere amerikanere av å sette middagen i halsen enn av narkotika, men president Nixon hadde erklært «War on Drugs».

Meningsløst, sa Cole da jeg møtte ham i Oslo 3. mai. Nå leder han organisasjonen Law Enforcement Against Prohibition (LEAP), og burde kanskje sendes til Jamaica. Der kontrollerer én gjeng 40 prosent av all crack-kokain-eksport til USA. Lederen Christopher «Dudus» Coke er statsministerens høyre hånd. Ett av hans selskaper har 100 millioner dollar i statlige kontrakter. Narkobander truer folk til å stemme på «deres» partier.

24. MAI STORMET politi og soldater «Dudus'» hovedkvarter i Kingston. USA ville ha ham utlevert, men han var borte. Et sekstitalls mennesker er hittil drept i kamper mellom politiet og «Dudus'» fattige tilhengere, som ser ham som en velgjører.

Cole mener at legalisering av narkotika vil snu verden opp-ned, fra en krigsøkonomi til en fredsøkonomi. Forbudet skaper et kunstig lukrativt marked. Fra bonde til bruker kan stoffenes verdi øke med 17 000 prosent. De mest talentfulle dealerne kan styre hele land. I fjor ville et narkokartell i Juárez, Mexico fjerne en politisjef. De drepte en politimann hver 48. time til han gikk av.

MANGE KRIGER ville vært umulige uten narkopenger, mener vår største diplomat Jan Egeland. Han holdt foredrag etter Cole, og påpekte at det internasjonale samfunn mangler en felles, effektiv politikk mot en dopindustri som snart vokser forbi olje- og gassindustrien. I 40 år har vi fengslet enkeltpersoner, til liten nytte. Cole vil heller gjøre narkobander arbeidsledige ved å legalisere. Men han ønsker ingen fri flyt, og viser til boken «After the drug war — a blueprint for regulation». Den fins gratis på nett.

Ulovlige stoffer kan ikke reguleres. Amerikanske high school-elever sier det er lettere å få tak i dop enn alkohol og tobakk. Innholdet kan være alt fra rottegift til bakepulver. Da War on Drugs startet hadde 2 prosent av amerikanere brukt et illegalt rusmiddel, mot 46 prosent i dag.

NARKOBARONER er de siste som vil legalisere. Da må de finne seg annet å gjøre. De må også ty til mer demokratiske metoder for å bli bestevenn med statsministeren.