Narkotikakortet

Organisert kriminalitet og heroinomsetning er sterkt knyttet til hverandre. De illegale markedene for heroin er et egnet sted å starte for å løse mange av de problemene narkotikabruk skaper i Norge, og for å redusere de økonomiske musklene til den organiserte kriminaliteten. Tidligere i år gjorde tollmyndighetene et av de største heroinbeslaga noensinne. Virkningen på heroinprisen i Oslo var knapt merkbar, noe som stemmer med de rådende oppfatningene om at volumet i markedet er stort. Flere års kamp for å redusere tilbudet av heroin ser altså ut til å mislykkes. For noen år sida ville et slikt beslag av heroin i det minste ført til at prisen ble noe høyere, i alle fall for en kortere periode.

Hvis man ikke lykkes med å redusere omfanget av de illegale heroinmarkedene ved å begrense tilbudet, er det nærliggende å gjøre noe med etterspørselen. Bjarne Håkon Hanssen og Venstre har allerede foreslått utdeling av heroin. Dessverre går de ikke langt nok, fordi forslaga deres bare vil omfatte et fåtall tunge brukere. Dette vil bedre livskvaliteten for de utvalgte, men det gjør ikke nok med etterspørselen. Følgelig vil det være mange som fortsatt etterspør heroin, og prisen vil holdes oppe. Dermed vil det fortsatt være attraktivt å selge heroin til Norge. Erfaringene fra Sveits med gratis heroin til utvalgte tunge brukere gjennomgående vært gode. Dermed slipper de narkomane å ty til kriminalitet for å finansiere det daglige forbruket sitt. Overført til norske forhold innebærer dette at livssituasjonen til de heroinavhengige blir bedre, og at tallet på overdosedødsfall går ned fordi det «statsautoriserte» heroinet holder jevn kvalitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To andre viktige grunner til å begrense omfanget av den illegale omsetningen av narkotika er at det vil redusere rekrutteringa av nye misbrukere, og at det vil fjerne en vesentlig inntektskilde for organisert kriminalitet i Norge. Det krever en omfattende ordning med «gratis» heroin samtidig som man sikrer seg mot at denne heroinen blir solgt videre. Et nasjonalt narkotikakort er en måte å oppnå dette på. Alle som ønsker det kan få narkotikakortet, men de sier samtidig nei til å ha jobber med ansvar for andre folk si helse eller sikkerhet, for eksempel innenfor transportsektoren.

Narkotikakortet er derfor ikke gratis – det er en fastkostnad med å velge kortet. Dette bidrar til at de som er sterkt avhengige av heroin velger narkotikakortet, mens andre mer tilfeldige heroinbrukere i større grad vil avstå fra å velge kortet.

For å hindre videresalg må heroinet inntas under kontrollerte forhold. Den umiddelbare virkningen er at mengden heroin som omsettes på de illegale markedene vil gå ned, fordi de fleste tunge brukerne får heroin av høy og forutsigbar kvalitet. Narkotikakortet underminerer på denne måten etterspørselssida i de innbringende delene av heroinmarkedene.

Det er den samme tankegangen som ligger bak konkurranselovgivningen: En aktør som underpriser en vare ødelegger markedet for de andre aktørene. Forskjellen fra vanlige markeder er at når det gjelder illegal narkotikaomsetning, så er det ønskelig at markedet undermineres. Den reduserte etterspørselen i de illegale markedene fører til at prisen på heroin, og dermed fortjenesten på salg av heroin, faller. Det bidrar til at dagens misforhold mellom forventa straff og profitt ved salg av narkotika endres, noe som reduserer omfanget av organisert salg av heroin. Denne effekten forsterkes ytterligere hvis strafferammene for organisert smugling og ulovlig omsetning av narkotika skjerpes.

De største gevinstene av narkotikakortet kommer på litt lenger sikt. For å rekruttere nye kunder tilbys heroin i dag til meget lave kostnader, ja til og med gratis som en «vennetjeneste». Den som tilbyr heroin er vel vitende om at steget fra tilfeldig til tung bruker er kort for mange. De økonomiske grunnene til å gi bort eller selge heroin til underpris forsvinner når en stor andel av de nyrekrutterte tunge brukerne ikke lenger gir noen avkastning. I stedet registrerer de seg, får narkotikakortet, og handler ikke i samme omfang på de illegale markedene. Følgelig er risikoen liten for at «gratis» heroin skal føre til et vell av nye tunge narkomane.

Det er det motsatte som skjer fordi det har blitt mindre lønnsomt å rekruttere nye brukere. Dermed tørker også markedet for tilfeldige brukere inn. Den andre store gevinsten er at de økonomiske musklene til de organiserte kriminelle svekkes. Narkotikaomsetning er en av de store og sikre inntektskildene til kriminelle nettverk. Ved å ramme denne innbringende aktiviteten, blir det totalt sett mindre attraktivt å operere i Norge. Følgelig reduseres også annen organisert kriminell aktivitet som for eksempel menneskehandel, bestillingstyveri, og prostitusjon.

Mafiaen i USA bygde seg opp under forbudstida på 1920-tallet. Det ulovlige alkoholsalget var med på å legge grunnlaget for dagens amerikanske mafia. Parallellen til det som skjer i Norge er klar. Ifølge politiet vokser den organiserte kriminaliteten i omfang, og det blir stadig vanskeligere å stoppe aktiviteten med konvensjonelle politimetoder. Derfor er det mange gode grunner til å starte i den andre enden: Hvordan gjøre den kriminelle aktiviteten mindre lønnsom. Det vil si å kutte deler av pengestrømmen og redusere det økonomiske grunnlaget for kriminell aktivitet. Et langt mer omfattende opplegg for gratis heroin enn det som har blitt foreslått til nå er en god start, fordi heroin er en sentral inntektskilde for mange kriminelle nettverk.

Forslaget mitt om et nasjonalt narkotikakort er en måte å redusere inntektene på. Det skiller også mellom tunge og tilfeldige brukere av heroin, slik at rekrutteringa til de kriminelt belastede narkotikamiljøa blir mindre. Det er også et forslag som gir de hardt belastede narkomane et mer anstendig liv. Det er ikke ofte man ser så klare vinn-vinn situasjoner som dette.