LAVE KRAV: Med lavere krav og en annen prising enn konkurrerende destinasjoner, ender vi selvsagt opp med de minst bærekraftige cruiseskipene i våre fjorder, skriver innsenderen. Foto: Eivind Pedersen / Dagbladet
LAVE KRAV: Med lavere krav og en annen prising enn konkurrerende destinasjoner, ender vi selvsagt opp med de minst bærekraftige cruiseskipene i våre fjorder, skriver innsenderen. Foto: Eivind Pedersen / DagbladetVis mer

Debatt: Cruise-turisme

Nasjonal cruise-kortslutning

Bildene fra Geiranger, Flåm og Bergen, der grå røyk henger som et giftig lokk over vakker vestlandsnatur har fått mange til å våkne. Neste år starter cruisesesongen allerede i januar, og med veksten som ventes å komme, og økte klimautfordringer, har vi så vidt startet debatten.

Meninger
Jan Erik Kjerpeseth.
Jan Erik Kjerpeseth. Vis mer

Veksten av cruiseturister til Norge er massiv. I år vil hele 600.000 cruiseturister ha besøkt Bergen. Det er over en halv million flere besøkende enn i år 2000. Og mange havner venter en enorm vekst i årene som kommer.

Haugesund hadde 73. 000 passasjerer i 2018 og forventer 130.000 om to år. Stavanger øker med hele 100 anløp neste år, og Havnedirektøren i Oslo har uttalt at de har som målsetting å doble cruisetrafikken i hovedstaden de neste årene.

Reaksjonen fra innbyggere langs kysten er ikke det eneste som nå bekymrer, men stadig flere inkludert Fjord-Norge uttrykker dyp bekymring for Norges omdømme. Fjord-Norge peker nå på at våre fremste reiselivsprodukter er i ferd med å gi en opplevelse som er stikk motsatt av det vi markedsfører.

BLANT VERDENS STØRSTE: I sommer ankom verdens femte største cruise, MSC Meraviglia, Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Ekspertene advarer mot farlig luft som følge av de enorme utslippene. Foto/video: Finn Magne Grande Vis mer Vis mer

I tillegg viser utredninger at cruisepassasjerer er de minst lønnsomme turistene. Det er ikke rart – forretningsideen er at skipene skal besørge det passasjerene trenger av mat, drikke og underholdning.

Aftenposten pekte nylig på at selv med et optimistisk anslag utgjør ikke cruiseturistenes forbruk mer enn ca. to promille av reiselivsnæringens omsetning i hovedstaden. En dråpe i havet.

Det er tid for politisk handling. Det haster med å vise lederskap, og gjennomføre tiltak på tre områder:

1. Sett tak på antall cruiseanløp: 70 prosent av all cruisetrafikk i Norge foregår i våre fire vestlandsfylker. Vestlandet har noen gudegitte fordeler med fantastisk natur som kommer til å bli enda mer attraktiv i klimakrisens tid. Samtidig vet vi at reiseliv er verdens raskest voksende næring, og den vokser raskere i Norge enn i resten av verden. Forsiktige anslag viser at antall cruiseturister vil dobles på 20 år.

Nasjonal cruise-kortslutning

En dobling av cruiseturisme på Vestlandet er ikke bærekraftig. Stadig flere ser dette, og konsernsjefen i Hurtigruten uttalte nylig at tiden da cruisenæringen får regulere seg selv må være over.

Den åpenbare konklusjonen er: Norge vil i framtida få all den cruiseturismen vi kan ønske oss. Vi må nå sikre at vi prioriterer en vekst i den delen av reiselivet som skaper næringsutvikling.

På nasjonalt nivå må vi derfor ta en debatt på hvor stort omfang vi skal ha av en næring som har et så tydelig klimaavtrykk, som bidrar stort til lokal forurensning, betyr lite for næringsutvikling og som i realiteten er gigantiske hoteller.

På kommunalt nivå må den enkelte cruisedestinasjon snarest gjøre som Bergen – beslutte et bærekraftig tak på antall cruiseanløp. Et tak som ikke er i konflikt med innbyggernes helse, og som ivaretar vårt omdømme som turistdestinasjon.

2. Invester i høyspent landstrøm: I løpet av noen hektiske måneder forbrenner cruiseskipene rundt 170 millioner liter brennstoff i våre farvann. Utslippene skjer hovedsakelig til havs, men hele 20 prosent av utslippene skjer mens skipene ligger til kai.

DNV GL har på forespørsel fra Bergens Tidende gjort beregninger av utslippene i Bergen Havn basert på cruiseanløp i 2017. Tallene viser at cruiseskipene hadde et forbruk i størrelsesorden 2100 tonn drivstoff mens de lå til kai mellom byens sju fjell. På enkelte dager kan utslipp fra cruiseskip stå for over 75 prosent av luftforurensningen i Bergen, ifølge forsker Lasse Petterson ved Nansensenteret.

I mange havner i Nord-Amerika er allerede bruk av landstrøm et krav, og cruisenæringen er godt i gang med elektrifisering. Toppledelsen i verdens største cruiseselskap (Carnival Corporation) har fulgt den siste tids debatt om landstrøm i Norge. De undrer seg over at dette ikke allerede er på plass. Bergen og Oslo har besluttet at både cruisetrafikk og utenlandsferjer skal over på landstrøm, men finansieringen fra regjering og Enova lar vente på seg.

I ei tid da barnefamilier og arbeidstakere i stadig større grad pålegges økte bompenger og begrenset bilbruk, er det meningsløst at det ikke stilles noen form for krav til de gigantiske forurensende cruiseskipene.

Så langt har regjeringen skuffet stort på dette området. Nå må regjeringen snarest sikre at Enova oppfyller målsettingen i regjeringserklæringen om høyspent landstrøm langs kysten.

3. Tydelig miljøprising: Land som Canada, USA og New Zealand har innført langt strengere krav til cruisetrafikken enn Norge. Med lavere krav og en annen prising enn konkurrerende destinasjoner ender vi selvsagt opp med de minst bærekraftige cruiseskipene i våre fjorder.

På initiativ fra Bergen Havn utarbeider nå de ti største cruisehavnene i Sør-Norge en ny miljøindeks for cruiseskip i havn som er klar til å tas i bruk fra 1. januar. Målet er at tydelig miljøprising skal sikre at rederiene i framtida sender de skipene som forurenser minst (og har de mest kjøpesterke turistene) til Norge.

Vil norske havner være modige nok til å bruke indeksen for å sette tydelige krav og prise vesentlig opp de mest forurensende skipene? Jeg er usikker. Min opplevelse er at norske havner i for stor grad definerer seg uavhengig av eierkommunene sine målsettinger, og ikke har nødvendig fokus på bærekraft.

Det er derfor nødvendig at framtidsrettede politikere gir tydelige eiersignaler til sine havneselskap om at vi nå går en ny tid i møte. Ei tid da det skal settes tydeligere miljøkrav, og der de mest forurensende skipene skal prises ut.

Smeller det neste sommer? Det siste av hele 340 cruiseanløp i 2018 ankom Bergen 9. november. Neste år åpner Viking Sky cruisesesongen allerede 24. januar. Cruiseturisme er i ferd med å bli helårsturisme i Norge. Det betyr også at luftforurensningen ikke bare vil prege fine sommerdager i årene som kommer.

Er det noen som tror at innbyggerne i Norges største byer vil akseptere at hver eneste vindstille dag er preget av dårlig luft og et grått skydekke? At innbyggerne vil akseptere at det midt i sentrum ligger en rekke cruiseskip som hver for seg produserer energiforbruket til Vadsø kommune på fossilt brensel? Jeg tror ikke det.

Jeg tror derimot at konsernsjefen for hurtigruten har rett – tida der cruisenæringen kan regulere seg selv er forbi. Jeg er enig med byråd i Bergen, Dag Inge Ulstein, som i sommer uttalte at det som nå skjer er den rene galskap.

Jeg tror derfor de som vil ha gode svar i neste års valgkamp har dårlig tid.