Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nasjonal omsorgssvikt

Overvekt hos barn kan sees på som omsorgssvikt fra foreldre. Barnevernet må inn i fedmebekjempelsen.

PRIVAT? Behandling av overvekt i barnefamilier handler om å tråkke inn i privatlivets fred, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
PRIVAT? Behandling av overvekt i barnefamilier handler om å tråkke inn i privatlivets fred, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix Vis mer

Overvekt og fedme representerer en av de største truslene mot folkehelsen. Andelen barn med overvekt og fedme øker dramatisk. Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet viser at mer enn en av fem jenter i 3. klasse er overvektige eller fete. Stadig flere barn får diabetes type 2 på grunn av usunne levevaner. Voksne har omsorg for barn. Når små barn utvikler fedme og vektrelaterte helseproblemer, har omsorgen sviktet. Er det foreldrene, fagpersonene eller myndighetene som svikter barna?

Mange faktorer påvirker energibalansen, og overvekt har ikke alltid enkle årsaksforklaringer. Det handler om aktivitet, kosthold, appetittregulering og arv. En OECD-rapport fra 2010 beskriver at norske 15 åringer sitter like mye stille som 80-åringer! Samtidig med at hverdagsaktiviteten er mindre har vi større tilgjengelighet på mat med høy energitetthet. Fristelsene er mange. Arvelige faktorer bidrar til at noen er mer utsatt for å utvikle overvekt. Men endringer i arvematerialet kan ikke forklare økende forekomst av overvekt i befolkningen. Det er først og fremst levevanene som går i arv.

Faglige drøftinger om barn og overvekt gikk varmt i media sist vinter. Det ble en dragkamp mellom forebygging og behandling. Gode forebyggende tiltak for å forebygge vektproblemer hos barn er nødvendig, men hjelper likevel ikke de altfor mange som allerede sliter med vektproblemer. En rapport fra 2007, «Utredning og behandling av fedme i spesialisthelsetjenesten - barn og ungdom» utarbeidet av de regionale helseforetakene, peker på behovet for ulike typer behandlingstilbud. Rapporten foreslår at det skal finnes tverrfaglig behandlingstilbud ved de lokale barneavdelingene på sykehusene, og tverrfaglige kompetanseteam i hver helseregion. Vi kan ikke se at dette er fulgt opp på en god måte. Behandlingstilbudet er mangelfullt slik det fremstår i dag.

Behandling av overvekt i barnefamilier handler om å tråkke inn i privatlivets fred. Det kan være fristende å overlate ansvaret til foreldrene. Vår erfaring er at noen familier mangler nødvendig kunnskap om kropp og helse. Samtidig har vi møtt mange familier som vet at de har usunne levevaner, men strever med å endre vanene. For de som har behov for hjelp, mangler det et godt nok tverrfaglig tilbud. Vi ønsker at det skal finnes tverrfaglige behandlingstilbud som minimum inkluderer lege, psykolog, klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut/idrettspedagog. De fleste team mangler i dag psykologisk kompetanse.

Følg oss på Twitter

For å kunne foreslå effektive endringstiltak er det nødvendig å jobbe med mer enn mat og aktivitet. En må søke å forstå barnets indre psykologiske verden og hvilken funksjon maten og levevanene har for barnet. Et tverrfaglig team som inkluderer psykolog vil ha kompetanse på atferdsendring som kan bidra til en helhetlig forståelse av barnets vansker.

Matlyst og matvaner er nært knyttet til følelser, og sterke følelser kan døyves med mat. Trøstespising kan bli barnets forsvar mot vanskelige følelser, på lik linje med hvordan kutting, anoreksi, bulimi og rus kan være en måte å håndtere vanskeligheter på for andre ungdommer. Hvordan barnet håndterer følelsene er avgjørende for hvilket behandlingstilbud de møter. De som bruker rus, selvskading eller anoreksi blir synlige. Vanskene oppfattes som akutte og livstruende, både av foreldre og fagpersoner, og de fleste får tverrfaglig utredning og behandling i en kritisk periode.

Kjersti Birketvedt
Kjersti Birketvedt Vis mer

De ungdommene som skader seg gjennom overspising får ikke slik hjelp. Selv om fedme kan føre til nedsatt funksjonsevne, kroniske sykdommer og tidligere død, vekker det ikke akuttberedskapen. Vår erfaring er at disse ungdommenes historier er preget av ensomhet. Mange opplever et stort ansvar både blant familie, jevnaldrende, skole og behandlingsapparatet. Er overvekten likevel et symptom som er lettere å overse fordi det ikke forstyrrer omgivelsene på samme måte som ved andre former for dysfunksjonell følelsesregulering?

Helsemyndighetene har utviklet både Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten i forhold til Forebygging, utredning og behandling av overvekt hos barn og unge. Dette er likevel ikke nok for å endre hverdagene, hverken for familiene eller fagpersonene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten mangler ressurser for å ta tak i utfordringene og det savnes gode arbeidsverktøy. Spesialisthelsetjenestens tilbud er mangelfullt.

Annika Skandsen.
Annika Skandsen. Vis mer

Foreldrene har hovedansvaret for at barna får gode levevaner. Økende overvekt hos barn kan i tilfeller sees på som omsorgssvikt fra foreldre. Barnevernet er en samarbeidspartner når foreldre ikke makter å gi barna rammer for et godt liv. For at Barnevernet skal være en god medspiller, trenger de sannsynligvis mer kompetanse på dette fagområdet.

Vi savner at helsemyndighetene i samarbeid med beslutningstakere i helsetjenestene tar ansvar for å bedre behandlingstilbudet for barn med overvekt. Å tydeliggjøre Barnevernstjenestens rolle og ansvar, samtidig som en videreutvikler helsetjenestens behandlingstilbud, er ressurskrevende. Det er behov for å samle kompetanse og utvikle ulike behandlingsmodeller. I tillegg til å iverksette forebyggende tiltak, er det nødvendig å åpne rapportene og gå fra ord til handling for å hjelpe barn og ungdom som allerede har utviklet overvekt og fedme. Det kan koste dyrt å ikke hjelpe disse barna, eller å bruke tiden på å gi behandling som ikke virker.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media