Overbudsplan: Ketil Solvik Olsen har lagt fram en nasjonal overbudsplan. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Overbudsplan: Ketil Solvik Olsen har lagt fram en nasjonal overbudsplan. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Nasjonal transportplan til 1034 milliarder kroner:

Nasjonal overbudsplan

Planen er skudd sammen i et politisk klima der statens økonomiske handlingrom er enormt, rett før virkeligheten blir en ganske annen

Meninger

Nasjonal transportplan (NTP) er beryktet for å være en øvelse der politikerne «hilser hjem» til velgerne i sitt distrikt. Den borgerlige regjeringen med støttepartiene KrF og Venstre har en utfordring til: Alle de fire partiene skal sette sitt avtrykk på dokumentet. Det var tydelig da planen ble lagt fram i går. Frp løftet fram vei, Høyre at Østlandet prioriteres, KrF at barnas sikkerhet skal styrkes og Venstre at sykkel og jernbane prioriteres.

Dermed er størrelsen på NTP nå vokst til svimlende 1032 milliarder kroner i perioden planen dekker - 2018 til 2029. Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen skrøt under framleggingen at bare veiinvesteringene (på 536 milliarder) er større en hele transportplanen som ble lagt fram for to perioder siden.

Finansieringen i den nå tolvårige transportplanen er ikke et forpliktende vedtak, men må følges opp i hvert enkelt statsbudsjett som så skal stemmes gjennom i Stortinget. Strukturen ligger altså til rette for overbudspolitikk.

Dersom ambisjonene i planen skal følges opp, må bevilgningene til vei og bane øke med 3 milliarder kroner i hvert statsbudsjett framover. Det kan virke oppnåelig, i og med at den borgerlige regjeringen har økt samferdselssatsningen på omtrent dette nivået de siste årene. Vel og bra, men de siste 15 årene har vi i gjennomsnitt hatt 12 milliarder ekstra å bruke over statsbudsjettet. Framover blir det trangere. Seinest før helga la regjeringen fram beviset på at regnestykket ikke henger sammen. Perspektivmeldingen, anslagene over utviklingen i offentlige inntekter og utgifter de kommende tiårene, viser at vi mot slutten av planperioden må kutte 5 milliarder kroner i utgifter per år for å dekke inn økende utgifter til helse og eldre.

Det store problemet er at planen er skudd sammen i et politisk klima der statens økonomiske handlingrom er enormt, rett før virkeligheten blir en ganske annen.

Legg den varslede stortsatsningen på forsvaret på toppen, så blir det åpnebart at noe må ut. I tillegg er den siste seksårsperioden tyngre på kostnader enn den første. Planen legger altså opp til at den dyreste regningen kommer når vi begynner å få dårlig råd.

Nasjonal transportplan ble etablert for å gi mer langsiktighet i planleggingen. Spørsmålet er om den nå lever opp til hensikten når prioriteringen uteblir, og den lange ønskelista blir vanskelig - for ikke å si umulig - å innfri.