BIBLIOTEKLOV:  Vil vår nye kulturminister Hadia Tajik legge til rette for at dette ikke bare blir en lovendring på papiret? spør forfatterne. Foto: NTB/Scanpix
BIBLIOTEKLOV: Vil vår nye kulturminister Hadia Tajik legge til rette for at dette ikke bare blir en lovendring på papiret? spør forfatterne. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Nasjonal satsing på bibliotekene

Spørsmålet er om nå kan forvente at våre folkevalgte vil gjennomføre en større satsing på bibliotekene og deres formidlingsarbeid?

I forslag til ny biblioteklov foreslår departementet at man allerede i formålsparagrafen skal understreke bibliotekets oppgave som aktiv formidler. Selv om formuleringen er ny, er ikke dette nytt for landets bibliotekarer. At dette arbeidet nå trekkes fram og pekes på som et av folkebibliotekenes formål, er imidlertid viktig. Et bibliotek er ikke bare et rom med bøker som står i hyller, et bibliotek handler om formidling, fysisk og digital. Spørsmålet er om vi i og med denne lovendringen nå kan forvente at våre folkevalgte vil gjennomføre en større satsing på bibliotekene og deres formidlingsarbeid? Vil vår nye kulturminister Hadia Tajik legge til rette for at dette ikke bare blir en lovendring på papiret?

Det unike med biblioteket er den kunnskapen og formidlingskompetansen bibliotekarene og institusjonen tilbyr bibliotekbrukerne. Det gjelder enten brukerne vet hva de er ute etter eller ikke. Biblioteket legger til rette! Det er imidlertid ingen tvil om at det er et sterkt behov for økte ressurser på dette området. Dette gjelder for hele landet, selv om det er stor forskjell på norske biblioteker. Bibliotek-Norge består av små og store bibliotek. Et stort bybibliotek vil alltid kunne tilby sine brukere en bredere formidlingskompetanse enn en filial som har åpent noen timer ukentlig.

Det vi vet er at det hvert år kommer inn en mengde nye titler til bibliotekene, noe som betyr svært mye for både norske lesere og norsk litteratur. Den potensielle tilgangen er imidlertid ikke nok, det må også finnes gode ordninger som tilrettelegger for bibliotekarenes mulighet til å synliggjøre både den nye og den eldre litteraturen. Det er en tilnærmet umulig oppgave for en enkelt bibliotekar å holde seg oppdatert på alle medieformer og sjangre for alle brukergrupper: barn, ungdom og voksne, studenter og pensjonister, de digitalt innfødte og de analoge. Derfor er det nødvendig å utvikle gode hjelpemidler som sørger for at brukerne får mer enn de er i stand til å etterspørre på egen hånd. Bibliotekene har en allerede etablert kultur for deling. De deler katalogposter, mediesamlinger og kunnskap. Denne delingskulturen må utnyttes i større grad også når det gjelder formidling. Permanente, nasjonale løsninger vil kunne bidra til at også det innholdet som ikke befinner seg på bestselgerlistene finner fram til sine lesere.

I Norge har vi et system hvor alle biblioteker som har ideer til gode formidlingstiltak kan søke om prosjektmidler. Resultatet er at det stadig utvikles nye gode prosjekter som så legges ned fortløpende etter at prosjektperiodene utløper. For at den nye formålsparagrafen skal oppfylles må det gjøres et arbeid på nasjonalt nivå for å systematisere og synliggjøre de formidlingstiltakene som allerede finnes omkring i bibliotekene. Nye tiltak som utvikles seinere må enkelt kunne innlemmes i en slik oversikt. I tillegg må en sørge for at finansieringen av litteraturformidlingstiltak på nasjonalt nivå ikke er ensidig prosjektbasert. Folkebibliotekene er eide av kommunene. Men når det gjelder aktiv formidling i bibliotekene må dette arbeidet også koordineres og utvikles nasjonalt!

Følg oss på Twitter