SKANDALE: Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp). Foto: Berit Roald / NTB scanpix
SKANDALE: Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp). Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Nasjonal usikkerhet

Meninger

I disse dager hvor Forsvarets Etterretningstjeneste og Politiets Sikkerhetstjeneste vil ha et digitalt grenseforsvar, som vil gi E-tjenesten hånd om innholdet i omtrent all kommunikasjon norske borgere foretar på nettet, er det avslørt at en data-ingeniør i India hadde tilgang til det norske nødnettet i 14 måneder, mens andre der hadde hatt tilgang i kortere tid. Underleverandøren Broadnet hadde satt bort arbeid til India, for å spare penger, og gitt tilganger til folk uten sikkerhetsklarering. Så, linjer i nødnettet i Norge kunne altså stenges fra India.

- Det viser hvor lett en sånn type ting kan skje. Det er god grunn til å gjennomgå regelverket og kravene vi stiller, både med lange leverandørkjeder og «outsourcing» og slik problematikk, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

Hvor lett? Men det er jo en skandale. Sånt skal ikke «lett kunne skje». Nasjonal sikkerhet er blant Statens viktigste plikter. I prinsippet burde myndighetene klare seg på egenhånd i så viktige saker, uten å måtte leie inn tjenester fra private leverandører. Når man likevel er avhengig av leid hjelp, må Staten ha full oversikt og streng kontroll med hvordan arbeidet utføres. Her har altså Staten inngått en avtale med et selskap som så er kjøpt opp av et annet som igjen er oppkjøpt av et tredje og sånn går det videre til noen finner ut at det er mer penger å tjene på å få arbeidet billigere utført i India.

I disse tider hvor det foregår digitale kriger i verden, hvor Nederland i det kommende valget skal telle opp stemmene for hånd av frykt for innblanding, er dette både sløvt og naivt. Hva slags nytte har et digitalt grenseforsvar, hvis nødnettet kan slåes ut fra en annen verdensdel?

Visse offentlige oppgaver bør ikke privatiseres, fordi det undergraver tilliten til myndighetene. Nå tilbyr helsevesenet oss en kjernejournal med alle opplysninger om vår helse. Det høres fint ut, men er også skremmende for mange å gi fra seg så intime opplysninger til et «digitalt vesen». Hva om det kommer på avveie? Stadig flere helsetjenester kjøpes (billigere) i andre land; følger adgang til journalen med? Hva om ei privatiseringsivrig framtidig regjering finner på å legge dette ut på anbud? Og hva om de som får anbudet flytter oppgavene til et lavkostland? Fristelsen kunne bli stor for en utro fjernarbeider. Dette verdifulle biblioteket over vår helse vil være et kupp å kjøpe for et multinasjonalt medisinselskap.

Av de oppgavene som Staten ikke må privatisere eller tillate å flagge ut, er nasjonal sikkerhet av de fremste.