Nasjonalbandet

Ja, vi elsker dette bandet.

KONSERT: Skydekket sprakk opp og kveldssola gikk ned bak scenen og malte publikum solgule til toner og godlyd fra et av landets beste og mest interessante band.

Hellbillies har i mange år vært en av mine musikalske ledestjerner, og nok en gang beviste de hvorfor de også er yndlinger til et stort, bredt og alderssammensatt publikum.

Hellbillies er blitt en institusjon i norsk musikkliv.

Bandet med godt voksne medlemmer rocker skinnjakka av hvilken som helt jypling med strømgitar som er halvparten så gammel. Bandet leverer en utsøkt blanding av sørstatsrock, country og norske folketoner.

Hellbillies er også et band men mange ansikter. Jeg har hørt dem flere ganger, og blir aldri skuffet, enten gutta er i det akustiske hjørnet eller er høyspent.

I går hadde Aslag Haugen og Co. tatt på seg festivalfrakken. Den er lodden, mørk og tung.

For til tider var denne gjengen virkelig blytunge med et massivt komp – ikke minst i gitaruttrykket til den riffsterke og smakssikre Lars Håvard Haugen. Han er en magiker og gitarist i verdensklasse.

Kveldstimen med Hellbillies var helstøpt og vidunderlig. Jeg nøt hver tone i vakkert samspill med kveldssola og et publikum som elsket det de hørte.

Da organist Lars Christin Narum sto oppå orgelet og rev toner fra nasjonalsangen ut av B3-orgelet, forsto jeg at Hellbillies for alvor er Nasjonalbandet:

Ja, vi elsker Hellbillies.