Nasjonale prøver

KRAVET OM AT

prøveresultatene skulle legges ut på internett, gjorde at mange elever ikke ville delta på de nasjonale prøvene. Når offentliggjøring framstår som overordnet både personvernet og foreldreretten, er det mange som spør seg om hensikten med prøvene.

Dersom testene primært var ment å hjelpe elevene til å utvikle seg faglig, så trengs det ingen offentliggjøring. Er det skoleeieren som forlanger innsyn, så må også kommunene være de som avgjør hvordan resultatet skal brukes. Foreldre flest ønsker en god skole, ikke en gapestokk. Innbyrdes konkurranse mellom skolene på bakgrunn av nasjonale tester, er hinsides enhver fornuft. Barnets vennskapsforhold, kombinert med bussrutene, er avgjørende for de fleste sitt skolevalg. Behovet for konkurranse er oppkonstruert. Bare 4 prosent av elevene går i privatskoler. TV2 nekter å opplyse tallet på avlagte stemmer ved avstemning i Idol- konkurransen. De henviser til personvernet. Foreldre kan ikke reservere seg mot at barna ufrivillig blir trukket inn i medias søkelys. Personvernet gjelder ikke private testresultater for grunnskoleelever.

ELEVENE SOM BOIKOTTET

boikottet prøvene og nektet å innrette seg etter pålegget om offentliggjøring, fortjener honnør. De har bestått lesetesten. De har dokumentert evne til selvstendig refleksjon. Det er ikke elevenes kompetansenivå, men regjeringens menneskesyn som legges åpent ut på nettet. Fraværet av etiske profiler er åpenbar - selv for elever med lesevansker.