NASJONALGALLERIET  er en av de viktigste byggesteinene i nasjonsbyggingen, skriver Trine Skei Grande og Hallstein Bjercke fra Venstre. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
NASJONALGALLERIET er en av de viktigste byggesteinene i nasjonsbyggingen, skriver Trine Skei Grande og Hallstein Bjercke fra Venstre. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer

Nasjonalgalleriet må brukes til kunst

Den store utstillingen i Munch-året viste hvor fantastisk Nasjonalgalleriet fungerer for kunst.

Meninger

Nasjonalgalleriet er en av de viktigste byggesteinene i nasjonsbyggingen som skjedde i Norge i forkant av og etter unionsoppløsningen i 1905. Det er en av veldig få historiske bygninger av denne karakter som fremdeles er tilgjengelig for publikum. Nasjonalgalleriet er bygget for kunst, og det bør også brukes til å vise fram kunst i fremtiden.

Tullinløkka er et viktig sted i vår nasjonale historie, og en del av Oslos sjel. Den åpne plassen og områdene rundt utgjør den kanskje mest tilgjengelige delen av det som vokste frem som en akse for maktfordeling og kunnskap på 1800-tallet. Her ble de viktigste offentlige institusjonene - Stortinget, Slottet, universitetet, rådhuset, tinghuset, teatret og museene samlet, og både byggene og gatene rundt signaliserer en åpenhet og en nærhet til folket som med tiden også har blitt et politisk ideal å strekke seg etter.

For Venstre er det gledelig at Statsbygg har lagt frem en plan for utvikling av området som særlig legger vekt på kunnskapens rolle i vårt demokrati. Tanken om et byuniversitet, med bedre forskningsfasiliteter og mer tilgjengelige forelesningslokaler, er et forslag vi kan stille oss bak, og som vil fremheve universitetets avgjørende rolle i demokratiseringen av samfunnet.

Det som derimot er langt mindre gledelig, er forslaget om at Kulturhistorisk museum skal overta Nasjonalgalleriet. Som mange vil ha fått med seg er dette forslaget stikk i strid med Stortingets vedtak fra bare halvannet år siden. Her ble det slått fast at Nasjonalgalleriet fortsatt skal være en del av Nasjonalmuseet, og at bygget skal brukes til fremvisning av billedkunst.

Grunnen til at Stortinget i 2014 valgte å være så tydelige i dette spørsmålet, var nettopp en sterk bevissthet om den historiske funksjonen bygget har hatt, og ikke minst hvor viktig plasseringen av det har vært for dannelsen av et levende, demokratisk og offentlig rom midt i byen. Vi har lett for å tenke, som en provinsiell småby, at Nasjonalmuseet bare skal framstå i ett bygg, for å bygge opp under viktigheten av nettopp dette bygget. Men Oslo har rom til flere, viktige kunstmuseer. Da man bygget et nytt Tate Modern i London, så ble ikke gamle Tate lagt ned av den grunn.

Det har blitt hevdet at Nasjonalgalleriet er uegnet som museumsbygg på grunn av de klimatiske forholdene i bygget. Dette ble tilbakevist i 2012 i alternativutredningen for Munch-museet, som ble utført av OPAK på vegne av Oslo kommune. Også den store utstillingen i Munch-året viste hvor fantastisk huset fungerer for kunst. Det er vanskelig å forstå hvorfor Statsbygg ser bort fra dette i sin anbefaling. Men - når man også ser bort fra krystallklare stortingsvedtak er det kanskje ikke så mye å la seg overraske over.

Det som er sikkert er at kampen om Nasjonalgalleriets fremtid burde vært over. Med Statsbyggs forslag må den dessverre gå videre. Vi er imidlertid ikke i tvil om at Nasjonalgalleriet i mange tiår fremover skal være et viktig fremvisningslokale for billedkunst, ganske enkelt fordi det er det eneste riktige å gjøre. Det blir også Statsbygg nødt til å ta innover seg, selv om det tar litt lengre tid enn vi skulle ønske.