- Nasjonalgalleriet ville kaste Aksel Waldemars kunst. Sånt blir det film av

Nils Gaup om «den glemte kunstneren» som mange mener er like stor som Edvard Munch.

- Aksel Waldemar Johannessen var en underdog og en outsider. Hele hans liv og historie har den dramatikken som skal til får å lage en fremragende film.

Det sier filmregissør Nils Gaup, som før helga hadde premiere på årets første norske storfilm, «Birkebeinerne».

- Skandaløs behandling

Nå er han i gang med planene om en ny storfilm. Filmregissøren ble for noen år siden kjent med kunsten til Aksel Waldemar Johannessen og Haakon Mehrens mangeårige kamp for gi ham den anerkjennelsen han fortjener.

- Kunstneren er blitt skandaløst behandlet av deler av Kunst-Norge, sier Nils Gaup.

- Historien om Aksel Waldemar Johannessen er veldig spennende. Ledelsen i Nasjonalgalleriet har motarbeidet ham, de ville kaste kunsten på Grønmo fylling - kunst jeg har sett i både Dogepalasset i Venezia og Leopold-museet i Wien, sier Gaup.

Truet med Munch-boikott

Nils Gaup har jobbet med filmplanene i det skjulte i flere år. Han har ennå ikke finansiert filmen, men han er sikker på at det blir en storfilm, med internasjonal støtte fra land som Italia, Østerrike og Tyskland, der Johannessen er stor.

- At Nasjonalgalleriet hindret en Aksel Waldemar-utstilling i Berlin, er skammelig, sier Gaup.

- Da vi skulle stille ut Aksel Waldemar i selveste hovedmuseet i Berlin for en gang på 90-tallet, ble museet truet personlig av daværende sjef ved Nasjonalgalleriet, Knut Berg, med at hvis de gjorde dette, ville tyske museer aldri mer få låne Munch-bilder, sier Haakon Mehren.

NRKs utenriksnestor

Jahn Otto Johansen var Europa-korrespondent i Berlin midt på 90-tallet, da spørsmålet om å stille ut Aksel Waldemar Johannessen i byen. Han bekrefter hendelsen.

- Jeg ble fortalt av ansatte som har ansvaret for Nasjonalgalleriet i Berlin, at de ble advart av noen som representerte Nasjonalgalleriet i Norge, at dersom de viste Aksel Waldemar Johannessens malerier, ville de ikke få låne Munch senere, sa Jahn Otto Johansen til VG i 2009.

- Jeg kjenner ikke detaljene i denne historien. Historien er ikke verifisert av andre, men jeg kan si på vegne av Najonalmuseet at noen slike trusler vil ikke vi fremsette, sier direktør ved Nasjonalmuseet Audun Eckhoff til Dagbladet.

- En verdenskunstner

Har i mer enn 25 år kjempet for Aksel Waldemar Johannessen anerkjennelse i Norge. Mehren har gitt ut flere bøker og står bak en rekke utstillinger i inn- og utland. Nå donerer han sine Aksel Waldemar-kunst til Arbeiderpartiet i Oslo, Oslo kommune og Bondeungdomslaget i Oslo.

- Den verdensberømte kunstneren Zoran Music sa i en tale i Venezia for noe år siden, sier Mehren og referer:

«Aksel Waldemar Johannessen er den eneste kunstner som har lykkes i å bringe hele det 20. århundres kunst opp på en fellesnevner. Han er en av de største blant oss. Han er en verdenskunstner».

Oversett og undertrykt

En gang i 1990 kom Haakon Mehren ved en tilfeldighet over 25 malerier som hulter i bulter på en låve i Asker. Han forsto straks at han sto foran et av malerkunstens genier.

Nå ser Haakon Mehrens kamp for å få kunstneren fram i lyset ut til å lykkes.

- Jeg har fått med meg forfatter og Garborg-ekspert Tor Obrestad, kunsthistoriker og professor Øyvind Storm Bjerke, fotograf Morten Krogvold og ikke minst Nils Gaup, sier Mehren.

Beundret av Munch

Øyvind Storm Bjerke mener at Aksel Waldemars utenforskap sørget for at han ble oversett og undertrykt, helt opp til i dag, av deler av det etablerte Kunst-Norge, fordi han er av mange regnes som like stor som Munch, og dermed kan virke som en farlig konkurrent.

Edvard Munch kjente godt til Aksel Waldemar Johannessen og hans kunst.

Munch skal ha uttalt følgende om hans bilder, ifølge Mehren: «Det merkeligste jeg har sett» og «Det lages ikke bedre bilder i Norden i dag».

STOR KUNSTNER: Nils Gaup mener at Aksel Waldemar Johannessen ble oversett og undertrykt av deler av det etablerte Kunst-Norge. - Det er veldig mye dramatikk i hans liv og hvordan han er blitt behandlet, som passer utmerket til film, sier regissøren. Bak ser vi to malerier av kunstneren i lokalene til Bondeungdomslaget/Nynorskens hus, som er donert av Haakon Mehren. Foto: Anders Grønneberg
FELLES FRONT: Nils Gaup (t.v.) oppdaget kunstneren Aksel Waldemar Johannessen gjennom Haakon Mehren - nå kjemper de begge for kunstnerens ettermæle. Foto: Anders Grønneberg
KREVENDE OG DYRT: Nils Gaup forteller at dette skal bli en historisk film som skal være tro mot sannheten. - Det er en krevnde film å lager, og den vil bli dyr, sier Nils Gaup, til venstre kunsthistoriker og professor Øyvind Storm Bjerke. Foto: Anders Grønneberg
KJEMPER SAMMEN: Disse herrene skal få fram Aksel Waldemar Johannessen store kunstnerskap, fra v. Haakon Mehren, Tor Obrestad, Øyvind Storm Bjerke og Nils Gaup. Foto: Anders Grønneberg
25 ÅRS ARBEID: Haakon Mehren har i mer enn 25 år kjemet for kunstneren Aksel Waldemar Johannessen, her med noen av bøkene har har gitt ut. Foto: Anders Grønneberg