Nasjonalisme etter 22. juli

Det sterke samholdet etter 22. juli var raus norsk nasjonalisme på sitt beste.

Samhold: Jens Stoltenberg taler på Rådhusplassen 25. juli. «Det sterke samholdet som spontant kom til uttrykk etter tragediene den dagen, var neppe først og fremst et uttrykk for en solidaritet med Arbeiderpartiet», skriver kronikkforfatteren. Foto: Eirik Helland Urke
Samhold: Jens Stoltenberg taler på Rådhusplassen 25. juli. «Det sterke samholdet som spontant kom til uttrykk etter tragediene den dagen, var neppe først og fremst et uttrykk for en solidaritet med Arbeiderpartiet», skriver kronikkforfatteren. Foto: Eirik Helland Urke Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ER ET POSITIVT nasjonalismebegrep mulig etter 22. juli? spurte redaksjonen for Minerva før et møte i går der et nytt nummer om nasjonalitet ble presentert. For oss som er litt eldre kan spørsmålet minne om Odd Solumsmoens spørsmål rett etter krigen: Er det mulig å skrive poesi etter holocaust?

Det enkle svaret på denne type spørsmål er et ja, det er mulig. Hvis en mener at alt endrer seg når en har opplevd noe oppskakende og dramatisk i nær fortid, kan en i ettertid lett bli vurdert som nærsynt.

Opplevelse av krise henger ofte sammen med erfaring av noe uventet, noe de fleste ikke har en umiddelbar forklaring på. Dette burde tilsi søking mot et utvidet sett av nyanserte forklaringer, ikke en avvisning av teoretiske forklaringer. Dette tilsier en gjennomgang av vår forståelse av de institusjonene vi lever innenfor, blant annet vår nasjonalitet.

DET DEMOKRATISKE nasjonalitetsprinsippet er en del av arven fra opplysningstida. Nasjonen skulle forstås som et fellesskap for et folk, ikke bare oppfatningen til en administrerende elite. Et visst moralsk fellesskap var en forutsetning for det representative demokratiet. Folk skulle kunne velge ledere de ikke kjente personlig, men som de hadde tillit til, ut fra visse felles kulturtrekk og felles rettsoppfatninger og ellers ut fra de programmer som kandidatene kunne legge fram.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer