ET HÅN: Nationaltheatrets fasade er i unntakstilstand og bygningsdeler kan falle i hodet på forbipasserende.<span style="background-color: inherit;">&nbsp;Foto: Nina Hansen / DAGBLADET</span>
ET HÅN: Nationaltheatrets fasade er i unntakstilstand og bygningsdeler kan falle i hodet på forbipasserende. Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

Nasjonalt forfall

Hva skjer? Er det virkelig mulig? Ja, det er nedslående å gå forbi Nationaltheatret denne våren.

Meninger

Mot Stortingsgaten er fasader og gesimser polstret med plast og fiberplater. Arkitekt Henrik Bulls sentrale verk er i unntakstilstand og bygningsdeler kan falle i hodet på forbipasserende. Som termometer for landets kulturpolitiske tilstand er dette illevarslende. At Norges hovedscene behandles på denne måten er en hån. Det gir negative signaler til publikum, men også til scenekunstnerne som jobber der. Teaterbygget fra 1899 med sitt eksteriør i nyrenessanse og nybarokk er en perle som fortjener en langt bedre skjebne. Det er ingen tilfeldighet at tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen fikk fredet bygningens fasader og teatersal allerede i 1983.

Nå ringer alarmklokkene. Teatrets personale har plassmangel og store utfordringer knyttet til logistikk og daglig drift. Korridorene er lave og trange, og heisene ineffektive. Scenografi og malersal er lagt til Brobekk utenfor sentrum. Informasjonsavdelingen har i en lengre periode sittet i eksterne lokaler. Produksjonslinjene i scenehuset påvirkes av dette, noe som reduserer smidighet og effektivitet. I teatrets kjeller skal det være fuktskader. Forfallet vil akselerere dersom bevilgende myndigheter ikke snart skjærer igjennom og får på plass et vedtak i Stortinget slik at vedlikeholdsarbeidet kan starte.

Kulturdepartementet har i flere år sittet på alarmerende informasjon som viser akutt behov for vedlikehold. Likedan er det nødvendig å gjøre akseptable innvendige endringer av driftsdelen i bygningen. Teatrets administrative direktør og styrelederen (ekspolitiker og fylkesmann Anne Enger) har påpekt dette i lengre i tid. Kulturdepartementet og Statsbygg har fått utarbeidet en rapport om konseptvalg med estimat av kostnader ved ulike løsningsalternativer, utført av Metier og Møreforskning Molde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den sittende regjering med Høyres kulturministre Thorhild Widvey og Linda Hofstad Helleland har likevel utvist treghet med å få igangsatt en reell nødvendig finansiering. Sistnevnte bevilget i fjor 2,5 millioner kroner til en forstudium-fase, og problemet skyves fortsatt fremover i tid. Man utreder flere alternativer om utvidelser og nye tiltak og i mellomtiden forfaller bygningen. Resultatet kan i dag avleses på gateplan med skjemmende polstring av signalbygget.

For enkelte kulturpolitikere virker det mer spektakulært å bevilge penger til nye kulturbygg. Man får satt sitt eget bumerke og man kan assosieres sammen med nåtidens prestisjearkitekter. Ser man på hvordan tidligere kulturminister Thorhild Widvey lovet statlig forhåndstilsagn på 605 millioner kroner for å få fortgang i oppføring av det nye kommunale Munch-museet Lambda, registrerer man at der hvor det finnes reell politisk vilje vil man også raskt kunne fremskaffe trinnvise budsjettmidler.

Nå bør det være Nationaltheatrets tur. Ved istandsetting er det viktig at bygningens fine arkitektoniske virkning i byrommet ved Studenterlunden og Universitetet opprettholdes i nåværende form dersom teatret skal utvide driftsareal. Fasadene bør holdes intakte med sine utsmykninger. Uansett må det skje noe snart. Styreleder Anne Enger var rundt årtusenskiftet en visjonær kulturminister som fikk gjennomslag for bygging av operaen i Bjørvika etter lang debatt om lokalisering. Hennes dokumenterte handlingsevne er en sterk ressurs for teatret. Forhåpentligvis vil det i neste regjeringsperiode også finnes en ny kulturminister med større interesse og gjennomføringskraft for å sikre et av landets aller viktigste kulturbygg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook