Dagbladets Geir Ramnefjell oppfordrer i kronikken «Boikottens fristelser» Nationatheatret til å opprettholde samarbeidet med Israels nasjonalteater HaBima. Dette til tross for den israelske statens nedslakting på Gaza - som til nå har drept over 1700 palestinere, de aller fleste sivile, hvorav 500 barn. Hva slags dialog er det Ramnefjell ser for seg som 20 år med «Oslo- avtale» ikke har ført til? 

HaBima ønsker å fremstå fredsskapende når de skriver til teatersjef Hanne Tømta at de «forsøker å bygge bro over den store avgrunnen i regionen». Samtidig skriver de at det er utelukket at de skal slutte å spille forestillinger i de israelske bosetningene på Vestbredden. Dette er en absolutt selvmotsigelse. 

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Den illegale israelske bosetningspolitikken er et brudd på folkeretten, og bygger murer — ikke broer. Bosettingene integreres gradvis og systematisk i Israel. Et viktig grep i annekteringen er at de som bor i de illegale bosettningene får del i kulturlivet på lik linje med andre israelere. Bosetningen Ariel der Habima oftest spiller er de facto et velorganisert brohode i prosessen med å gjøre okkupasjonen permanent. Samarbeidsprosjektet med Nationaltheatret bidrar til å legitimere og normalisere denne illegale og brutale okkupasjonspolitikken.