ÅRETS NAVN:  Dagbladets pris for årets navn 2015 går til Tore Barstad, Erling Olstad og  Lise Dunham.
De har vært styrkesjefer på det norske skipet «Siem Pilot» som har reddet tusenvis av flyktninger på Middelhavet på vei til Europa. 
Foto: Endre Vellene
ÅRETS NAVN: Dagbladets pris for årets navn 2015 går til Tore Barstad, Erling Olstad og Lise Dunham. De har vært styrkesjefer på det norske skipet «Siem Pilot» som har reddet tusenvis av flyktninger på Middelhavet på vei til Europa. Foto: Endre VelleneVis mer

Nasjonens forbilder

De representerer det beste ved norsk politi. Styrkesjefene på «Siem Pilot» har gått foran og levd opp til vår plikt til å redde mennesker i nød. De er rollemodeller som Norge trenger akkurat nå. Derfor kårer Dagbladet dem til Årets Navn 2015.

Kommentar

De tre styrkesjefene Tore Barstad, Erling Olstad og Lise Dunham personifiserer en norsk redningsaksjon av betydelige dimensjoner. De ble satt på oppdraget i Middelhavet på grunn av sine personlige egenskaper. De framstår som analytiske ledere, med god dømmekraft, de inngir trygghet og er dyktige til å formidle det se ser og opplever. Selv om hjelpeinnsatsen med «Siem Pilot» er institusjonalisert og de involverte «bare har gjort jobben sin», betyr ikke det at den skal tas for gitt.

Styrkesjefene, redningsmannskapene og besetningen ombord  på «Siem Pilot» - fra maskinist til stuert - har gitt oss en synlig påminnelse om vårt og Europas historiske ansvar når det gjelder menneskerettigheter.

Debatten om flyktningstrømmen har gått gjennom flere faser det siste året. Selv langt ut på våren var det som foregikk i Middelhavet en nokså fjern foreteelse. Riktignok kom det mange båtflyktninger i land i Italia, men vi tok ikke innover oss hva som virkelig var i emning.

Etter hvert ble tallene, bildene og fortellingene mer påtrengende. Burde vi ta imot noen flyktninger for å avlaste Italia? Kunne vi ta imot 10 000? Svaret var nei. Til slutt ble det bestemt at vi kunne ta imot 8000 over tre år, men Siv Jensen minnet kommunene på at de ikke trengte å rette seg etter det politiske forliket. Hun oppfordret til boikott.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble seinsommer og høst før Europa skjønte dimensjonene over det som var i ferd med å skje. Da statsminister Erna Solberg møtte mannskapet på «Siem Pilot» i september, sa hun: «Historiene og bildene fra Middelhavet bekrefter at dere gjør en forskjell. Uten deres innsats hadde flere mistet livet på veien til Europa».

Det er grunnleggende viktig å forstå at utgangspunktet for oppdraget i Middelhavet er en grensekontroll til havs, et krevende arbeid med mange nervepirrende og dramatiske situasjoner der også kyniske menneske-smuglere, lykkejegere og økonomiske flyktninger skjuler seg blant dem som virkelig er på flukt.

Tore Barstad har forklart kompleksiteten i oppdraget: «Vi ser hvem som har gått lange strekninger og som det virkelig er synd på, og hvem som kanskje har hatt det litt lettere. Noen har ganske store forventninger, spør hvor badet er, klager på maten og viser oss fingeren. Noen har rynka på nesen av det vi har tilbudt av mat og toalettfasiliteter, men vi gir dem det beste vi har om bord. Kontrasten på dem vi har om bord er ufattelig stor».

I Årets navn-vinnerne gjenkjenner vi noe av det som vi er mest stolt over ved landet vårt - vi står ikke og ser på når mennesker drukner. Vi hjelper de som er i nød, akkurat slik polarhelten og den humanitære aktivisten Fridtjof Nansen gjorde. Tankene går også til den norske diplomaten og ambassadøren Frode Nilsen som alene reddet mange hundre mennesker ut av skrekkregimet til Chiles diktator Augusto Pinochet etter militærkuppet i 1973, tok dem inn i sikkerhet på ambassadeområdet, og fikk dem til Norge.

Og båtflyktninger kan sjøfartsnasjonen Norge mer om enn de fleste. Norske sjøfolk og norske skip reddet tusenvis av båtflyktninger etter Saigons fall i 1975 og 18 000 vietnamesere havnet i Norge.

Det er heller ikke første gang store redningsdåder til sjøs blir hedret med Årets Navn-pris av Dagbladet. Det skjedde i 2001 da kaptein Arne Rinnan om bord på Wilhelmsen-båten «Tampa» reddet 438 flyktninger, flest afghanere, fra en synkende båt utenfor den australske øya Christmas Island.

Redningsaksjonen førte til en heftig internasjonal debatt fordi Australia ikke ville ta imot det norske skipet med flyktningene om bord. Etter en lang diplomatisk drakamp endte det med at den lille øyrepublikken Nauru sa ja til å ta imot flyktningene.

Men det nye i 2015 er at verden er kommet så mye nærmere oss. Flyktningene kommer i stort antall og de beveger seg over hele Europa-kartet! De kommer med båt, med buss, med tog, de sykler eller går. Med et visst ubehag må vi konstatere at vi kanskje ikke har kontroll.

Styrkesjefene på «Siem Pilot» satte tonen for et langvarig arbeid som vi vet vil krever sinnets ro og god dømmekraft. Men det er flere oppløftende tegn i tiden. Skiftet kom for alvor da sivilsamfunnet - de frivillige, ildsjelene og idealister rundt i landets kommuner - og inntok rollen som endringsagent: Ja, det er sosiale og økonomiske utfordringer også i Norge, men vårt svar på frykten og usikkerheten som flyktningstrømmen har utløst, må være handling basert på klokskap, besluttsomhet og et stort hjerte.
De tre styrkesjefene på  «Siem Pilot» framstår som de forbildene vi trenger når nasjonens modenhet nå skal testes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook