Nasjonens helse

SØSKENBARNEKTESKAP: Prinsipielt er det ikke noe skille mellom forbud mot søskenbarnekteskap og forrige århundrets rasehygiene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEBATTEN OM søskenbarnekteskap har blusset opp igjen etter at Folkehelseinstituttet (FHI) offentliggjorde sin rapport som bekrefter at risikoen for dødfødsel, spedbarnsdød og medfødte misdannelser øker ved svangerskap i søskenbarnekteskap. På bakgrunn av dette vil regjeringen, ved statsråd Karita Bekkemellem, vurdere et forbud mot søskenbarnekteskap. I fjor var det statsråd Bjarne Håkon Hanssen som foreslo et slikt forbud med henvisning til helserisikoen.

Legen Wasim Zahid ved Sykehuset Buskerund kommenterte i Dagbladet 2. april at han medisinskfaglig er enige i funnene til FHI, men sterk motstander av et generelt forbud mot søskenbarnekteskap fordi det danner grunnlag for inkonsekvens og forskjellsbehandling. Fra et samfunnsfaglig ståsted er det gode grunner til å støtte hans antakelse. Også innlegget til legen Sheraz Yaqubs (4.4.) berører de prinsipielle sidene av saken.

I NORGE, så vel som i andre vestlige land, er det vanlig å bruke helseargumenter når man skal få slutt på uønskede praksiser. I 1999 ble det for eksempel debattert om man skulle forby bønnerop fra moskeen på Tøyen i Oslo. I Stortinget har det også vært debattert om omskjæring av gutter skulle forbys. Det som er felles for disse sakene, er at de angår praksiser som er knyttet til religionsutøvelse. Vi kan derfor spørre hvorfor de i det hele tatt ble problematisert, siden religionsfrihet er en grunnleggende verdi som ikke bare er omfattet av menneskerettighetene, men også er konstitusjonelt forankret i Norge. Svaret er at sakene ble debattert i forhold til norsk helselovgivning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer