ANMELDELSE: Natascha Kampusch var fanget i 3096 dager, nesten åtte og et halvt år, fra hun var 10 til hun var 18 år gammel. Nå har hun skrevet sin historie, noen år etter at hun klarte å rømme, og det er blitt et stort bilde av råskap og undertrykking, med en sprø diktator i hovedrollen der han herjer med sin eneste undersått i et absurd mikrotyranni. 

Ikke til å unngå Denne boka var naturligvis ikke til å unngå, den måtte komme, og man kunne frykte det verste. Men det er blitt en flott bok. Ikke bare forteller den historien om dette helt usedvanlige livet, den gir også rikelig rom for refleksjoner, ofte overraskende, tankevekkende, givende, med relevans langt ut over akkurat denne skjebnen.  

  Lykkeland Boka har tre deler. Først får vi høre om Kampusch' barndom, som langt fra er noe lykkeland. Mora er en sliter som lett kan bli sinna og gi jenta en kilevink i ny og ne, faren er en litt sluffen fyr med dovne dager på sofaen og festing utover kveldene. Bestemor er et lyspunkt, søstrene er fjerne (mye eldre) og de skilte foreldrenes nye partnere ikke så mye å skryte av. Traurig barndom, men ikke grotesk