Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Nationen og «fake news» om ulv

Det finnes knapt noen pattedyrbestand i verden som er bedre kartlagt enn ulven.

ULVEN: Det private instituttet ForGen konkluderte med at norske ulver kan stamme fra en dyrepark i Paris. Metodene deres anses av europeiske forskningsmiljøer som uegnet til å si noe om ulvens opphav, skriver innsenderne. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ULVEN: Det private instituttet ForGen konkluderte med at norske ulver kan stamme fra en dyrepark i Paris. Metodene deres anses av europeiske forskningsmiljøer som uegnet til å si noe om ulvens opphav, skriver innsenderne. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Nationens redaktør liker ikke å bli beskyldt for å spre konspirasjonsteorier, og har tatt til motmæle mot miljøministeren som mener at dekningen av de genetiske analysene fra tyske ForGen er nettopp det.

Det private instituttet konkluderte med at norske ulver kan stamme fra en dyrepark i Paris. ForGen har en forretningsmodell som går ut på å levere alternative resultater mot betaling. Metodene anses av europeiske forskningsmiljøer som uegnet til å si noe om ulvens opphav.

Det mest interessante er likevel redaktørens påstand om at det er viktig å være balansert siden ulvens opphav er uavklart. Lenger fra sannheten er det vanskelig å komme.

Det finnes knapt noen pattedyrbestand i verden som er bedre kartlagt. Forskningen foregår ved ledende institusjoner og resultatene er publisert i tunge vitenskapelige tidsskrifter. Redaktøren viser til at det er Vitenskapsmuseet som har fått i oppdrag å finne ut av ulvens opphav, etter Stortingets vedtak om at det trengs mer «uavhengig forskning».

Det behovet er utelukkende politisk skapt. Metodene likner tobakksindustriens bestrebelser på å så tvil om røyking og kreft på 70-tallet, og fossilindustriens undergraving klimaforskningen. Det handler om å skape et bilde av vitenskapelig uenighet der ingen finnes. Da kan man vise til usikkerhet for å unngå reguleringer – eller vern av ulv.

Myndighetene støtter seg ofte på ekspertråd, og dermed har ekspertene stor innflytelse. Folkelig erfaringskunnskap er nesten alltid i en underordnet posisjon. Det er en av årsakene til den dype skepsis til akademisk kunnskap som er levende i noen samfunnsgrupper. Skepsisen er ikke urimelig når vi ser hvordan vitenskap er innvevd i maktforhold.

Hvorfor da angripe politikere og næringsorganisasjoner som kritiserer forskning? Er det ikke bra at også de avslører vitenskapens makt? Nei. De diskrediterer nemlig forskning fra egne maktposisjoner. Ved å koble seg på en folkelig kritikk av kunnskap som maktmiddel, har de likevel greid å framstille seg som «anti-elite», og med Stortingets hjelp lykkes de i å relativisere solid forskning.

Det er dette Nationen hjelper til med ved å presentere ForGens resultater som likeverdige med dem som har kommet fra universitetene i Lund, Uppsala og Oslo.

Hele Norges coronakart