Krisene ligger nesten sammenhengende langs yttergrensa, i nord, øst og sør. Og det er en viss sammenheng mellom dem så vel geografisk som sikkerhetsmessig og til dels politisk. Frykten for egen sikkerhet i de tre baltiske landene i nord og i Polen ved østgrensa er en følge av Russlands militære krigføring i Ukraina og landets annektering av halvøya Krim i Svartehavet. Ved Svartehavet føler Romania, Bulgaria og Tyrkia seg truet. Der ligger Tyrkia med grense til Iran og til de to landene Irak og Syria, som er i en tilstand av oppløsning og full borgerkrig uten ende i sikte. Derfra sprer de ulike væpnede islamistiske bevegelsene, Den Islamske Staten (IS) og al-Qaida, sine undergravende nettverk langs den sørlige kysten av Middelhavet vestover til Libya, delvis til Tunisia. Og hele veien rundt Middelhavet kommer flyktninger til Europas grenser.

Svaret til Russland er først avskrekking, så forsvar, sier general Petr Pavel, tsjekkeren som leder militærkomiteen i NATO. Men i sør kommer faren fra ikke-statlige aktører, fra ytterliggående islamister, som bruker terroristiske virkemidler og som har satt i gang strømmer av flyktninger til Europa. Da er svaret straks vanskeligere å finne.