BEREDSKAP: Polske soldater NATOs marineøvelse «Baltops» in Ustka i Polen i juni der 6100 tropper fra 17 land deltok.
 Foto: DPA / NTB Scanpix<div><br></div>
BEREDSKAP: Polske soldater NATOs marineøvelse «Baltops» in Ustka i Polen i juni der 6100 tropper fra 17 land deltok. Foto: DPA / NTB Scanpix

Vis mer

NATO er kringsatt av kriser

Fredag og lørdag samles NATO-landene til toppmøte i Warszawa i Polen, og fra Baltikum til Tyrkia skal Vladimir Putins Russland avskrekkes.

Kommentar

Krisene ligger nesten sammenhengende langs yttergrensa, i nord, øst og sør. Og det er en viss sammenheng mellom dem så vel geografisk som sikkerhetsmessig og til dels politisk. Frykten for egen sikkerhet i de tre baltiske landene i nord og i Polen ved østgrensa er en følge av Russlands militære krigføring i Ukraina og landets annektering av halvøya Krim i Svartehavet. Ved Svartehavet føler Romania, Bulgaria og Tyrkia seg truet. Der ligger Tyrkia med grense til Iran og til de to landene Irak og Syria, som er i en tilstand av oppløsning og full borgerkrig uten ende i sikte. Derfra sprer de ulike væpnede islamistiske bevegelsene, Den Islamske Staten (IS) og al-Qaida, sine undergravende nettverk langs den sørlige kysten av Middelhavet vestover til Libya, delvis til Tunisia. Og hele veien rundt Middelhavet kommer flyktninger til Europas grenser.

Svaret til Russland er først avskrekking, så forsvar, sier general Petr Pavel, tsjekkeren som leder militærkomiteen i NATO. Men i sør kommer faren fra ikke-statlige aktører, fra ytterliggående islamister, som bruker terroristiske virkemidler og som har satt i gang strømmer av flyktninger til Europa. Da er svaret straks vanskeligere å finne.

Toppmøtet vil bekrefte vedtaket om å sette inn fire bataljoner i Polen og de tre baltiske land på rundt 1000 soldater hver, ledet av USA i Polen, Storbritannia i Estland, Canada i Latvia og Tyskland i Litauen. De skal også forhåndslagre stridsvogner og artilleri i området. Russland kan overkjøre disse styrkene og okkupere de baltiske landene på to-tre døgn. Men da er landet i krig med hele NATO.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland har utplassert missiler som kan bære atomvåpen, stridsvogner og nye tropper til enklaven Kaliningrad mellom Polen og Litauen. I krig kan Russland avskjære de baltiske landene fra Polen og resten av NATO, ved å stenge den smale stripa land som binder Polen og Litauen sammen. Russiske krigsskip i Østersjøen kunne stenge for forsyninger derfra, frykter balterne. I NATO frykter man utplassering av atomvåpen i Kaliningrad som et svar på toppmøtet.

Hvordan man skal møte Russland under president Vladimir Putin har vært gjenstand for tvil og uenighet i NATO helt fra toppmøtet i Bucuresti i Romania i 2008 og krigen i Georgia. Da presset USA på for å ta inn Georgia og Ukraina i alliansen, men Frankrike og Tyskland mente det ville gjøre vondt verre. Tysklands utenriksminister, sosialdemokraten Frank-Walter Steinmeier, advarer nå mot sabelrasling fra NATO i Øst-Europa. Generalsekretær Jens Stoltenberg har måttet velge middelveien, avskrekking og dialog. Det blir et møte i NATO-Russland-rådet etter toppmøtet, og det knytter seg stor spenning til hva russerne da vil si.

Putin var jo gjest i Bucuresti og holdt der en tale hvor han nærmest varslet russisk innblanding i Ukraina. Det kom likevel som en overraskelse i 2014. Russernes ikke-erklærte «hybrid-krig» strever NATO med å finne svar på.

I sør har ikke NATO blandet seg inn med vanlige militære virkemidler, men flere medlemsland kriger åpent mot IS. I stedet blir det gjort vedtak på toppmøtet om å stille alliansens overvåkingsfly til disposisjon. NATO har også militære fartøy i Egeerhavet for å hjelpe EU mot menneskesmugling.

NATO-landet Tyrkia, under president Recep Tayyip Erdogan, har ført sin egen krig i Syria, på tvers av sine allierte, og til og med skutt ned et russisk krigsfly. Men nylig snudde Erdogan og ba Putin om unnskyldning. Hva dette vil si for krigen mot IS er ennå uvisst.

Romania og Tyrkia, med Bulgaria nølende, har ønsket seg et større nærvær av krigsskip fra NATO i Svartehavet. Russland er nærmest i ferd med å gjøre det til et russisk innlandshav etter anneksjonen av Krim. Tyrkia, som tidlig likte det russisk-tyrkiske «sameiet», ønsker nå allierte krigsfartøy der. Man frykter Russland skal være i stand til å avstenge Svartehavet.

Det missil-forsvaret, kalt «rakettskjoldet» som var så omstridt i Bucuresti, kommer i Warszawa til å bli erklært klart til bruk, men det er langtfra ferdig. Det skulle være til forsvar mot Iran, men Irans planer om atomvåpen er stanset, så hvem skal det rettes mot nå? Og så skal NATO utvides med Montenegro. Ingen av delene vekker glede i Kreml.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook