AFGHANISTAN: Forsvarspolitisk har denne høsten vært preget av diskusjonen om Norges deltagelse i NATOs stabiliseringsstyrke ISAF i Afghanistan. Ikke uventet er det Talibans offensiv syd i landet og de utfordringer den har stilt NATO overfor som har utløst debatten. I tillegg til spørsmålet om Norges deltagelse har diskusjonen derfor også dreid seg om hvorvidt hele NATOs strategi i Afghanistan er forfeilet. Dermed blir det viktig å være klar over hva denne strategien går ut på, og hva NATO prøver å utrette med den. For det første er det viktig å være klar over at NATOs operasjoner i Syd-Afghanistan har samme mandat og hensikt som i resten av landet, nemlig å sørge for den sikkerheten som er nødvendig for å skape politisk stabilitet og gjenreise landet økonomisk. Når situasjonen i syd har utviklet seg annerledes er det derfor ikke fordi NATO i utgangspunktet foretar seg noe annet der, men fordi forsøkene på å stabilisere og bygge opp de sydlige provinsene møter motstand fra Taliban. Dermed krever det aktiv bekjempelse av Taliban-avdelingene å sikre gjennomføringen av de humanitære tiltakene som skal skape økonomiske og sosiale forbedringer for befolkningen, og dermed blir det også krigshandlinger i disse områdene. Det hjelper åpenbart ikke å bygge pikeskoler, hvis Taliban brenner dem ned to dager etter at de står ferdig.