KLART SVAR: NATO vil utplassere styrker i Øst-Europa, langs grensa til Russland, for første gang. Det vil bli vedtatt under NATOs toppmøte i Cardiff i neste uke, sier generalsekretær Anders Fogh Rasmussen. Krisa i Ukraina har fullstendig endret de sikkerhetspolitiske omgovelsene i Europa, sier han. Foto: REUTERS / Scanpiz / Yves Herman
KLART SVAR: NATO vil utplassere styrker i Øst-Europa, langs grensa til Russland, for første gang. Det vil bli vedtatt under NATOs toppmøte i Cardiff i neste uke, sier generalsekretær Anders Fogh Rasmussen. Krisa i Ukraina har fullstendig endret de sikkerhetspolitiske omgovelsene i Europa, sier han. Foto: REUTERS / Scanpiz / Yves HermanVis mer

NATO svarer Russland med baser i Øst-Europa

NATO vil for første gang opprette baser og utplassere styrker øst for det som engang var Jernteppet. Dette svaret på krisa i Ukraina vil helt sikkert bli møtt med vrede i Russland.

Kommentar

NATO vil på toppmøtet i Cardiff i Wales i neste uke overvinne indre uenighet og vedta å utplassere styrker langs grensa til Russland, sier generalsekretæren i NATO, Anders Fogh Rasmussen. Samtidig vil forsvarsalliansen vedta å hjelpe Ukraina med å modernisere sine militære styrker og betale for dette.

Toppmøtet 4. og 5. september vil i stort monn vedta arbeidsplanen for den neste generalsekretæren, Jens Stoltenberg, som overtar 1. oktober.

NATO vil unngå å bruke ord som «faste» eller «permanente» om de nye militære basene i Øst-Europa, ifølge kilder ved alliansens hovedkvarter. Men i praksis vil NATO ha utplasserte soldater der hele tida. Styrkene skal bare byttes ut ofte.

- Det kan skje ved rotasjon med en veldig høy frekvens. Poenget er at enhver mulig angriper skal vite at hvis de så mye som tenker på et angrep mot en NATO-alliert, vil de ikke bare møte soldater fra det enkelte landet men de vil møte NATO-styrker. Det er det viktige, sier Fogh Rasmussen.

Han uttalte dette i et møte med journalister fra seks europeiske aviser.

De tre baltiske landene og Polen har klaget over NATOs nøling og forsiktige holdning overfor faren fra Russland, særlig i forbindelse med krisa i Ukraina. Men det er splid innad i alliansen om dette. USA og Storbritannia støtter kravene fra Øst-Europa. Frankrike, Spania, Italia og Tyskland har ønsket å unngå å trappe opp striden med Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det eneste hovedkvarteret som NATO nå har øst for det som var Jernteppet, ligger i Szczecin ved Østersjøen i Polen. Det kommer trolig til å bli en hovedbase for NATOs nye utbygging. Planene er nå klare når det gjelder luft- og sjø-stridskrefter, ifølge NATO-kilder. Men det har vært vanskeligere å komme til enighet i det følsomme spørsmålet om internasjonale bakkestyrker i Øst-Europa.

For å kunne yte militære forsterkninger på svært kort varsel trengs det baser som kan ta imot styrkene i vertslandene, forhåndslagre av våpen og utstyr, infrastruktur og hovedkvarterer. Fogh Rasmussen snakker om styrker som kan utplasseres i løpet av timer.

På spørsmål om man kan kalle dette «permanent» utplassering under NATO-flagg i Øst-Europa, svarer Fogh Rasmussen sedvanlig tvetydig:

- Det korte svaret er ja. For å unngå misforståelser vil jeg bruke uttrykket «så lenge som nødvendig». Våre østlige allierte vil bli fornøyde når de ser hva som virkelig ligger i denne handlingsplanen, svarer generalsekretæren.

I 1997 inngikk NATO og Russland en «grunnleggende overenskomst» hvor NATO lovte å ikke utplassere faste, nye militære baser i de nye medlemslandene. Den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, sa under et besøk til Latvia nylig at denne avtalen fremdeles står ved lag.

Men i Estland, Latvia og Litauen mener Russlands krigføring i Ukraina har gjort avtalen til en vits. President Toomas Ilves i Estland sier avtalen fra 1997 uttrykkelig forutsatte de daværende og forutsigelige omstendighetene. Men etter Russlands militære innblanding i Georgia, på Krim og i Ukraina er omgivelsene fullstendig endret.

I NATOs språkdrakt har Russland på kort tid endret seg fra en «strategisk partner» til en «fiendtlig aktør» som driver med hva alliansen kaller «hybrid krigføring» i Ukraina. Fogh Rasmussen kaller dette «fullstendig nye sikkerhetspolitiske omgivelser i Europa».

- Vi har sett Russland forbedre sin evne til å handle raskt. De kan i løpet av veldig, veldig kort tid omgjøre en stor militær øvelse til en offensiv militær operasjon, sier han.

Et annet trekk som ganske sikkert vil vekke harme hos den russiske presidenten, Vladimir Putin, er planene om å øke den militære hjelpen til og det militære samarbeidet med Ukraina. Det ukrainske forsvaret trenger kraftig modernisering. NATO skal sette opp fire fond som skal betale for å bygge opp logistikk, kommandostruktur og forsvar mot dataangrep, samt pensjonene for de gjør tjeneste i væpnede styrkene.

Som den eneste statslederen utenfor NATO, vil Ukrainas president Petro Porosjenko, være til stede under toppmøtet i Cardiff.