KJELL OLA DAHL har flere ganger uttalt at han er svært bevisst på at han skriver i en sjanger. Han sier at det er nødvendig for ham å bryte konvensjoner og gå på tvers av leserforventninger. Foto: Espen Røst
KJELL OLA DAHL har flere ganger uttalt at han er svært bevisst på at han skriver i en sjanger. Han sier at det er nødvendig for ham å bryte konvensjoner og gå på tvers av leserforventninger. Foto: Espen RøstVis mer

Nattemørk Oslofortelling

«Siste skygge av tvil» nummer åtte i Dagbladets krimkåring.

Hvilken norsk krimbok er tidenes beste? Du kan stemme på folkets favoritt i avstemmingsboksen til høyre.

«Jeg hadde gjort noe ulovlig, men ikke det jeg ble straffet for». Ordene tilhører John Hammersten, hovedperson i «Siste skygge av tvil». Dette er Kjell Ola Dahls fjerde krim, og kom ut første gang i 1998. Ved å introdusere en helt som er dømt i en middels alvorlig narkotikasak bryter Dahl med en av sjangernes sterke konvensjoner. Helten i dagens krim er oftest en over middels intelligent amatørdetektiv eller en noe sliten politietterforsker. John Hammersten derimot har nettopp sluppet ut av fengsel etter å ha sonet to og et halvt år for narkotikasmugling. Nå vil han finne ut hvem som plantet stoffet i bilen hans — og hvorfor? Hammersten begynner å stille spørsmål. Ikke minst lurer han på hvor hans tidligere kompanjong, Abel Raag, befinner seg. Hammersten har ikke sett sin gamle venn siden den kvelden han ble arrestert. Han oppsøker Raags elskerinne, jurist Grethe Lindeman, samt mykpornofotograf Arnie og ekstorpedo Ivan Kjemperud. Men spørsmålene setter i gang en heller ugrei kjede av hendelser, som innbefatter løgn, trusler — og død.

Kjell Ola Dahl har flere ganger uttalt at han er svært bevisst på at han skriver i en sjanger. Han mener også at det er leserforventningene som former sjangerbegrepet. Dahl sier at det nødvendig for ham å bryte konvensjoner og gå på tvers av leserforventninger. Han er ikke opptatt av å konstruere arketyper, men ønsker å illustrere menneskets mangesidighet og vise at mennesket er dynamisk foranderlig. Dette klarer han til fulle i «Siste skygge av tvil». Grethe Lindemann er en mildest talt kontrær skikkelse. Hun siterer Obstfelder på Hammerstens telefonsvarer. «Den hese stemmen hennes fikk ham til å fryse på ryggen». Hun opptrer i en kombinasjon av meget fyrig og svært forbeholden framtoning, og hun vekselvis begjærer og avviser Hammersten. Hva vet hun egentlig om Abel Raags forsvinning når det kommer til stykket? Som leser vet man ikke hvor man har Grethe Lindemann. Det samme gjelder Arne — Arnie — Fratang, som tidligere var kokk på restaurant Bliss, som Raag og Hammersten drev sammen. Nå livnærer Arnie seg som fotograf av det mer tvilsomme kaliberet. Det virker ikke som han har pengemangel, men det virker unektelig som han skjuler noe for Hammersten. Til og med den eldre herren på Kampen som har leid ut leilighet til Raag og nå sparer på posten hans, blir man i tvil om. Dahl klarer å holde på usikkerheten og dermed spenningen. Det er sjelden kost i et litterært univers hvor mange forfattere uthever karaktertrekk med markeringstusj i frykt for at leseren skal gå glipp av noe.

Det er på ingen måte slik at «Siste skygge av tvil» er et enslig lykketreff for Kjell Ola Dahl. Han debuterte i 1993 med «Dødens investeringer». Her introduserte han etterforskerne Gunnarstranda og Frølich. Deretter fulgte «Seksognitti» og «Miniatyren» før «Siste skygge av tvil», som Dahl selv karakteriserer som en roman noir, kom ut i 1998. Gunnarstranda og Frølich dukker ikke opp igjen før i «En liten gyllen ring» (2000), og Dahls fire første krimromaner er altså nokså forskjellige og helt uavhengige romaner. Også Anne Holt debuterte med «Blind gudinne» samme år som Kjell Ola Dahl, og på mange måter var politiromanen for fullt tilbake. Hos Dahl er imidlertid stil og miljø svært annerledes i hans andre bok, «Seksognitti». Her handler det om svindel, skurker og spritsmugling, mens «Miniatyren» går i retning Kripos, narkokrim og korrupsjon. Romaner med seriefigurer fristet ikke Kjell Ola Dahl. «De likner et somletog på vei til hvor som helst, en masse nye vogner som skramler av gårde, med lik funksjon, relativt ulikt innholdsmessig, men lite originale ... », har Dahl sagt. Han har selv gjort dette utsagnet kraftig til skamme med seinere å gjøre Gunnarstranda og Frølich til seriefigurer. Han vant Rivertonprisen for kritikerroste «En liten gyllen ring», den andre boka med dette etterforskerparet, og en del holder kanskje denne boka og også «Mannen i vinduet» høyest i Dahls forfatterskap.

Dahl er blitt sammenliknet med de beste og mest spennende forfatterne innen krim- og spenningssjangeren, fra Elmore Leonard til Jim Thompson. Når det gjelder «Siste skygge av tvil» gir boka sterke assosiasjoner i retning «Sydhavet» av Manuel Vázquez Montalbán. Hans detektivserie om Pepe Carvalho forener en hardkokt fortellerstil med poetiske skildringer av Barcelona og byens typegalleri. Montalbán går ikke av veien for å ta med matoppskrifter på omveien til mysteriets løsning. Det bidrar likevel på ingen måte til å sette ned spenningen, heller gi bøkene en nerve og spesiell tilstedeværelse. Samme følelsen får man av «Siste skygge av tvil». Kjell Ola Dahl legger da heller ikke skjul på at han har inspirasjonskilder. «Forfattere er flinke til å juge og enda flinkere til å stjele. Og vi har alle våre forbilder. Den gode boka oppstår aldri av ingenting». Det skriver Dahl i et forord til Sjöwall & Wahlöös «Døden kjører buss». Der framhever han hvordan det svenske forfatterparet forandrer krimsjangeren og gjør den mer virkelighetsnær. Nettopp denne kvaliteten er det som preger «Siste skygge av tvil» også. Boka er udiskutabelt knyttet til tida og stedet den utspiller seg i, og enten vi befinner oss i Trondheimsveien eller Storgata, på Kirkeristen eller Lapsetorvet, så er handlingsforløp og utfall dønn realistisk. Dette er en nattemørk og særdeles vellykket Oslofortelling. Etter hvert som historien skrider framover, blir det klart at objektet Hammersten faktisk smuglet med seg fra Amsterdam og overleverte Abel Raag før han forsvant må være noe svært ettertraktet. Men hva er det som koster flere mennesker livet? I et dramatisk klimaks blir all tvil ryddet til side og sannheten trer fram.

Originalutgaven av «Siste skygge av tvil» har Edward Hoppers «Night at the Office på omslagsbildet. Her er man utvilsomt på egen hånd i storbyen, og omslaget skaper på mange måter forventninger om en noir-krim. Hvor sterkt leserforventninger kan påvirke sjangeren, i hvert fall innpakningen av sjangeren, ser man om man skulle dumpe innom den tyske hallen under bokmessa i Frankfurt. Satsingen på nordisk krim er påfallende. Men for tyskerne har begeistringen for nordisk krim og det nordiske landskapet gått opp i en høyere enhet. Resultatet er at bøkene ser ut som reiseguider, og at for eksempel Johan Theorins stemningsfulle «Skumringstimen» rett og slett har fått tittelen «Öland». Heldigvis er denne type leserforventning et regionalt fenomen. «Siste skygge av tvil» kunne godt hatt tittelen Oslo, men det ville selvsagt vært i konflikt med våre leserforventninger. Ikke at Dahl nødvendigvis tar hensyn til disse, det er i bristepunktet mellom sjangerkonvensjoner og forventninger at Dahl tar grep.

Kjell Ola Dahl stiller krav til leserne og belønner oss til gjengjeld rundhåndet. Siste skygge av tvil står fram som et høydepunkt i en rekke av ambisiøse og vellykkede krimromaner fra hans hånd.

Mariann Fugelsø Nilssen er forlagssjef for oversatt skjønnlitteratur i Cappelen Damm.