«Nattsøsteren»

Uinspirert, uintelligent, unødvendig.

Terning3 Norsk krimserie Premiere på NRK 1 kl. 21.30 i kveld. TV: Cato Isaksen er ingen helt. Han er for treig i nøtta. Og dorsk. Jeg kunne tatt ut tiltale mot Reidar Sørensen eller Unni Lindell, men velger i stedet å skylde på svenskene. Manusforfatterne Jonas Cornell og Lars Bill Lundholm er rutinerte travere, men manuset til «Nattsøsteren» renner over av nybegynnerfeil.

Historien er som følger: En eldre dame blir skutt utenfor sitt hjem i Ullevål Hageby. Så viser det seg at hennes 14 år gamle barnebarn fra Drøbak, Kathrine, har vært sporløst forsvunnet i tre måneder. Cato Isaksen og hans ikke altfor effektive team tar saken.

Mye ugress

Som i forrige treepisoders Lindell-filmatisering, «Sørgekåpen», blir det mye bilkjøring mellom Oslo og en småby i utkanten, mens Cato spør et utall rollekarakterer: «Hvilket forhold hadde du/han/hun til mor/bror/stedatter?» I tillegg skal alle – politi, slekt og vitner – stille spørsmålet: «Tror dere det er en sammenheng mellom drapet og forsvinningen?» Slikt tar tid og historien mister framdrift. Og hvorfor skal Cato og kompani gå rundt og spørre de involverte om hvorvidt de tror Kathrine er i live?

Det er uforståelig mye ugress i dette manuset. Politiet stiller altfor mange unødvendige spørsmål og er generelt altfor pratsomme: «Ja, så drar du dit, Randi.» «Ok, så intervjuer du Alf Boris.» «Ok.».

Latterlig slutt

Cornell og Lundholm skrev også manus til «Sørgekåpen», som var hakket bedre, så trolig må en del av skylden skyves over på Lindell. Du vet at det noe galt med konstruksjonen av selve krimgåten når politiet stadig sier «Men hvorfor har du ikke fortalt dette før?»; når vitner skifter forklaring bare Cato Isaksen sier voff; og når scenene stadig bindes sammen med «Hei, vi har ikke funnet ut noe mer, men jeg har et spørsmål.» Og du vet at det er en slapp historie når naboer til mordofre sier: «Ja, det er jo slik man leser om i avisene.»

Etter hvert dukker det fram noen opplagt mistenkte i Drøbak: rollespillende ungdomssatanister som ofrer geiter – og muligens katter og tenåringsjenter. Vår halvtreige ikke-helt Cato Isaksen og hans kompanjong Roger Høibakk fokuserer på en av dem. Løsningen på krimgåten er en uvelkommen homage til Hitchcock – og ganske så latterlig.