Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Naturdrama på Jevnaker

JEVNAKER (Dagbladet):De har mer enn navnelikheten til felles, I.C. Dahl og Ørnulf Opdahl, som ved slumpens sammenfall setter Jevnaker på det hjemlige kunstkartet i sommer.

Det er et knapt kvarters kjøretur mellom de to vestlendingenes bilder, som befinner seg et par sekelskifter fra hverandre i norsk landskapstradisjon. Kistefos-museet presenterer et kunsthistorisk utsnitt av Dahl, mens man får et aktuelt innblikk i Opdahls maleri på Hadeland Glassverk (hvor han også har prøvd seg innenfor den lokale produksjonsprosessen). De fikk begge samme tekniske grunnlag som læresvenner, den første under blomstringen og den andre på tampen av den tid da maleryrket var et krevende håndverksfag. Duoen kunne seinere smykke seg med professortitler på kunstakademiene i henholdsvis Dresden og Oslo.

Dahls «Naturvei»

Det fordums tresliperiet Kistefos ligger i omgivelser som sikkert kunne ha gitt Dahl næring til den «Naturvei» han hevdet å ville følge i sitt maleri. Likevel framgår det av utstillingen i den gamle bruksbygningen - og med faglig tyngde i katalogen - at landskapsoppfatningen bygde på sin tids kulturelle koder.

Dahls Dresden, der den kontinentale bergenseren bodde fra 1818 til sin død i 1855, var jo et senter for den romantiske bevegelsen i det tysktalende Europa. I Sachsens barokkpregete hovedstad ble han dessuten nabo med maleren Caspar David Friedrich, og nordmannens nattlige utsyn over Elben fikk et anstrøk av så vel kollegaens symbolske repertoar som tilsig fra samtidas litterære og filosofiske strømninger.

Under de foregående studieåra i København prøvde Dahl både «at danne sig efter» nederlandske forbilder fra 1600-tallet, og å male «i den Italienske-Karracteer» med sine røtter i renessansen. Det siste fikk han et helt annet grep om etter reisen til Napoli i 1820, og dette framgår av utstillingens desiderte blikkfang, «Vesuv i utbrudd». Likevel er det mesterlige maleriet med sine små skikkelser i dramatisk nærhet til kraterets luende lava, og fjerne utsyn over menneskenes metropol og mot horisontens synkende sol, først og fremst en forestilling om et kosmisk drama i romantikkens regi.

Norske lån

Av skisser vet man at Dahl var på nært hold av glødende magma fra Vesuvs indre, og iakttok utsikten mot Napoligolfen fra romantisk opphøyd posisjon. Det var imidlertid ikke tilfelle med maleriet av den snødekte Watzmann-toppen i Østerrike, hvor han (og Friedrich) baserte seg på et utkast fra en avdød kollega. «Troldtindene» ble malt med utgangspunkt i en tysk geologs tegning av de norske fjellene, og det er ikke bare tittelen «Kystlandskap fra Nord-Norge» (hvor Dahl aldri dro) som vitner om at motivet ble hentet hos eleven Peder Balke. Dette viser at «den norske karakteren» hos I.C. Dahl ikke oppsto med hans fem reiser tilbake til hjemlandet, men var en etablert kunstnerisk konvensjon som fikk ny næring gjennom de hjemlige malerferdene over fjell og langs fjord.

Ørnulf Opdahl bor i de samme trakter som forsyner ham med det meste av malerisk råstoff, men dermed ikke sagt at han er noen typisk hjemstavnsskildrer. I likhet med Dahl måtte han ut for å bryne seg mot billedmessige ideer med utspring i helt andre kulturer, som spente fra det lette kalligrafiske mylderet hos Mark Tobey til den opprevne materiens tyngde i Antoni Tàpies' maleri.

Den seinere dialogen med romantikerne Balke og Turner samt Olav Strømmes modernisme åpnet for en annen tilnærming til og resonans i det regionale rom, hvor flyktigheten ved lysskiftene og værlagets vekslinger ble utgangspunkt for mentale metaforer.

Finstemt


Mens Dahl gjerne malte natur med botanisk nøyaktighet i forgrunnsdetaljene og geologisk grundighet over fjerne fjellformasjoner, gir Opdahls abstraherte form ofte bare en aning av bergmassivenes nærvær gjennom tåkedrakt. Eller han framkaller en tilsynekomst hvor skoddesløret letter fra bare knauser, mens en naken kolle får bade i kveldslys. I et av de siste bildene - «Bål langs fjorden» - blusser de små ildstedene ved vannspeilet, som en feiring av at sommerens frodige farger har fått feste på den mektige fjellryggen. Her finner også noen av Dahls finstemte palettklanger et ekko i Opdahls kraftfulle koloritt.

VULKANSK VREDE OG HARMONISK UTSYN samstemmes i I.C. Dahls mesterlige maleri «Vesuv».|
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media