Naturens tjenester - vår trygghet

Miljøvernministeren skriver at politiske vilje de neste dagene skal brukes til oppnå et godt resultat under det pågående åttende partsmøtet i Brasil under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Hun redegjør samtidig for en rekke miljøtiltak i Norge.

DE SISTE 50 årene har mennesket endret naturen raskere og mer ekstremt enn i noen annen tilsvarende periode i menneskets historie. Resultatet er ikke bare oppløftende. Ødelagte arealer, klimaendringer, overbeskatning og forurensning er noen av belastningene vi utsetter miljøet vårt for. FN samles nå i mars for å jobbe videre med utfordringene på tvers av landegrenser. Her hjemme har vi satt i gang en offensivfor å ta vare på planter, dyr og leveområder som gjør oss tjenester vi ofte overser. En FN-utredning fra 2005 viser at en av fire kommersielle fiskebestander er overfisket. Ett av fem korallrev er gått tapt, og ytterligere ett av fem er delvis ødelagt. Mellom 10 og 30 % av jordens pattedyr, fugl og amfibier er truet av utryddelse. Tropisk skog hogges ned hvert år i et omfang tilsvarende halve Norges areal.

HVA BETYR DETTE for deg og meg, vil noen spørre seg. Vi klarer oss da fint likevel? Vi har det vi trenger av mat, klær, biler, hytte på fjellet, og vi betaler gjerne noen kroner til de som rammes av naturkatastrofer i fattige land på andre siden av kloden. Ja, vi klarer oss godt her i Norge - foreløpig. Likevel trenger vi i vår urbane hverdag å bli minnet på de livsnødvendige tjenestene en frisk naturgjør for oss mennesker. Naturmangfoldet er faktisk grunnlaget for vår eksistens. Et utall arter er opphav til mat, medisiner, byggematerialer, tøy og brensel. Mikrooganismer, sopp og småkryp sørger for at dødt organisk materiale omdannes til ny jord. Skogene tar opp karbondioksid og demper dermed drivhuseffekten som i dag er vår største miljøtrussel. Korallrev og tareskog gir beskyttende oppvekstmiljø for fisk i havet. Våtmarker er matfat for mange fuglearter som igjen lever av skadeinsekter. I en mangfoldig og variert natur kan vi med stor glede drive friluftsliv, undervisning og lek. For andre betyr bestemte steder i naturen noe vesentlig for historie, kultur eller religion. Alle disse eksemplene er som tråder i en vev av samspill i naturen vi bare delvis forstår. Det vi vet er at vi mennesker stadig river av tråder i denne veven. Vi ødelegger og endrer naturområder, slipper ut klimagasser, overbeskatter kommersielle arter, forurenser, forsøpler og transporterer miljøfremmede arter bevisst eller ubevisst på tvers av kontinenter. Men vi kan også forebygge at veven rakner og reparere noe av det som har raknet. Forebygging og reparasjon handler om kunnskap og politisk vilje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VÅR POLITISKE VILJE skal vi de neste dagene bruke til å bidra til et godt resultat under det åttende partsmøtet i Brasil under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Denne konvensjonen er vårt viktigste internasjonale verktøy i arbeidet med å ta ansvar for naturmangfoldet på jorda. Truslene mot naturens mangfold tar ikke lenger hensyn til landegrenser. Tap av leveområder, planter og dyr er både en global og en nasjonal utfordring. Her er det er viktig at også Norge tar ansvar. Vi jobber derfor på mange fronter for å ta vare på naturmangfoldet. La meg ta noen eksempler: Vi trenger et regelverk som bedre kan ivareta naturmangfoldet enn det vi har i dag. Derfor vil jeg legge frem et forslag til en helt ny lov om naturmangfold våren 2007. Nesten halvparten av alle truede arter lever i skog. Vi øker derfor skogvernet, og setter nå i gang nytt, frivillig vernearbeid for 30 kvadratkilometer produktiv skog. Vi vil i 2006 også kartlegge skogtyper som er spesielt viktige for naturmangfoldet, og vi vil verne Trillemarka- Rollagsfjell. Samtidig viderefører vi arbeidet med nye nasjonalparker i samsvar med nasjonalparkplanen som Stortinget har sluttet seg til. Også i sjø er det viktig å beskytte sårbare og verdifulle områder mot skadelige inngrep. Derfor utarbeider vi nå en nasjonal plan for marine beskyttede områder. Her skal vi også sikre at et representativt utvalg av naturtypene våre bevares mest mulig urørte. Vi trenger slike urørte områder som kan vise oss hvordan naturen fungerer på sine egne premisser. Ved å sammenligne urørte og berørte naturområder kan vi skaffe oss kunnskap om effektene av våre inngrep. Regjeringen har videre startet en omfattende kartlegging av havbunnen i nordområdene, og her får vi stadig ny viten. Nylig ble det oppdaget store korallrev i Lopphavet i Finnmark.

FØR PÅSKE skal regjeringen legge fram Norges første forvaltningsplan for et helt havområde, kalt «Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten». Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for bærekraftig bruk av ressurser og goder i disse havområdene samtidig som økosystemene med alle sine arter og leveområder bevares. Kommunene har også et stort ansvar for å ta vare på verdifulle naturområder. De fleste kommuner skal nå ha kartlagt verdifulle områder slik at de vet hvor de bør styre unna neste gang det skal legges ut arealer til et industriområde, boligfelt eller vei. Her kan du som enkeltperson engasjere deg, for eksempel ved å passe på at din egen kommune tar miljøhensyn. Har du spesiell kunnskap om biologi, kan du også bidra med informasjon om hvor i kommunen man finner truede eller sårbare plante- og dyrearter. Noen arter trenger akutt krisehjelp for at de ikke skal dø ut. Orkideen rød skogfrue er en slik art. I 2005 ble det bare observert 25 individer av denne utrolig vakre planten i Norge. Direktoratet for naturforvaltning lager nå en handlingsplan for å ta spesielt vare på rød skogfrue. Andre som får samme omsorg er artene stor salamander og damfrosk, åkerrikse og elvemusling. Vi skal også lage handlingsplaner for korallrev og tareskog.

SKREKKEKSEMPELET på hvilke økonomiske og økologiske konsekvenser introduksjon av fremmede arter kan medføre i Norge, er lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Hvert år brukes 200-250 millioner norske kroner på å bekjempe parasitten. Vi har imidlertid flere introduserte problemarter, for eksempel krepsepest, ørekyte, tromsøpalme, platanlønn og lupin. Regjeringen lager nå en handlingsplan der både landbruk-, fiskeri-, forsvar-, samferdsel- og miljømyndighetene tar ansvar for å forebygge introduksjon av uønskede arter, og for å håndtere eksisterende problemarter. Forskning, kartlegging og overvåking gir kunnskap om arter og sammenhenger i naturen som er forutsetninger for å forvalte livsmiljøet vårt på en god måte. Vi vil kontinuerlig jobbe med å øke denne kunnskapen. Det skal heller ikke stå på den politiske viljen til å verne om naturen når vi ser det er nødvendig for oss og for de som kommer etter oss.