Naturisme som politisk prosjekt

Naturisme er å ta tilbake styringen i eget liv.

MINDRE SPENNENDE? «Jeg har fått spørsmål fra flere journalister som er bekymra for at den naturlige nakenheten ville gjøre sex mindre spennende», skriver kronikkforfatteren. Foto: Siv Johanne Seglem
MINDRE SPENNENDE? «Jeg har fått spørsmål fra flere journalister som er bekymra for at den naturlige nakenheten ville gjøre sex mindre spennende», skriver kronikkforfatteren. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Er naturlig nakenhet i form av naturisme et botemiddel mot usunn kroppsfiksering? Er naturisme bare et personlig anliggende for de som synes det er deilig og bade og sole seg nakne? Det er et godt tema å diskutere i sommersola, og i anledning av at Norges Naturistforbund fyller 50 år i år. Naturistbevegelsen er imidlertid mye eldre og var i sin opprinnelse en bevegelse med et klart politisk formål.

Naturistbevegelsens historie kan spores tilbake til 1700-tallet, men fikk for alvor fart i Tyskland mot slutten av 1800-tallet og framfor alt på 1900-tallet. Naturismebegrepet omfattet flere bevegelser som handlet om livsstilsreform: Ny arkitektur med egne hjem, kolonihager, sunn og vegetarisk mat, ungdomsbevegelsen med selvstyrte grupper som vandra ut i naturen, reformpedagogikken og oppgjøret med autoritær oppdragelse, natur- og folkeminnevern. Det vil si et oppgjør med rigide påtvungne normer, å ta tilbake styring med eget liv.

Hvorfor ble dette så kraftig akkurat i Tyskland? Jo, fordi industrialiseringen skjedde så ekstremt hurtig her. I løpet av et par tiår vokste byene sterkere enn i noe annet europeisk land, samtidig som samfunnet fortsatt var preget av Wilhelminske normer om dyrking av autoriteter, militarisme og ytre pliktfølelse. Felles for bevegelsene var et holistisk syn på mennesket, at menneskers helse og velvære var et resultat av en sunn kropp og en sunn sjel. Sykdom ble sett på som et resultat av et ødelagt forhold mellom mennesker og natur, skapt av industrialisering og urbanisering. Målet var ikke å gå tilbake til en førindustriell tid, men å vise en alternativ vei med en kritikk av den industrielle kapitalismen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer