Naturkatastrofer - en global utfordring

DE TO JORDSKJELVENE

som rammet henholdsvis California i USA 22. desember 2003 og den iranske byen Bam fire dager senere, var teknisk sett omtrent like sterke. De ble begge målt til omkring 6,5 på Richter-skalaen. Skjelvet i Iran krevde over 26 000 menneskeliv, mens USA-skjelvet krevde kun to menneskeliv. Dette er et grelt eksempel på at utviklingsland ofte er mye mer sårbare for jordskjelv enn industrialiserte land. Dette gjelder for øvrig ikke bare jordskjelv, men også andre naturkatastrofer som flom, skred og vulkanutbrudd. FN, Verdensbanken og en rekke andre internasjonale organisasjoner har derfor erkjent at utviklingslandene ikke bare trenger økonomisk bistand for å styrke den generelle levestandarden og nasjonaløkonomien, men også teknisk og ingeniørmessig bistand for å redusere de potensielle virkningene av truende naturkatastrofer.

EN NATURKATASTROFE

kan også bidra til å gjøre et fattig land enda fattigere. Den interamerikanske utviklingsbanken IDB (Inter-American Development Bank) har fastslått at de mange naturkatastrofene i Mellom-Amerika er en av de alvorligste truslene mot levestandarden i regionen, etter at de væpnede konfliktene i flere land stort sett er bilagt. FN - rapporten «Living with Risk» fra 2003 dokumenterte at antallet mennesker som lever i risikosoner har vokst med 70-80 millioner i året siden 1990. Årsaken til dette er at mer enn 90 prosent av befolkningsveksten i verden skjer i utviklingslandene, blant mennesker som har små ressurser til rådighet.

Investeringer i forebyggende tiltak som kan redusere skadevirkningene av fremtidige naturkatastrofer blir sjelden synlige i mediene, men får til gjengjeld økende oppmerksomhet i det internasjonale giversamfunnet. Begrunnelsen for pengebruken er solid: Både The World Watch Institute i Washington DC og FNs generalsekretær Kofi Annan har påpekt at én krone brukt til forebyggende tiltak i utviklingsland kan bety sju kroner spart i senere katastrofehjelp.

I NORGE HAR BÅDE

Utenriksdepartementet og NORAD støttet forebyggende tiltak med betydelige beløp i utsatte deler av verden. I noen av disse arbeidene deltar norske kompetansemiljøer aktivt, og International Centre for Geohazards (ICG) ved NGI er et av disse. ICG skal forske i mekanismene bak naturkatastrofer, utvikle nye og mer presise metoder for å identifisere utsatte områder, samt vurdere og konkretisere ulike forebyggende tiltak. Irans Geologiske Undersøkelser inviterte en ekspertgruppe fra ICG til Bam etter jordskjelvet, og gruppens rapport (se http://www.geohazards.no) forteller i klartekst hvorfor tapstallene ble så store.

Jordskjelvet i Bam fikk større virkninger enn California-skjelvet blant annet fordi det rammet et mer tettbefolket område, men den viktigste årsaken var at den tekniske kvaliteten på bygningsmassen i Bam var svært dårlig. Dessuten var hele byen bygd omkring en geologisk forkastningssone som gjorde den utsatt for jordskjelv, men som samtidig førte til at dette var et av de få områdene i regionen med brukbar vanntilførsel. Bam ligger nemlig i den sørvestre utkanten av en stor ørken hvor vann er en kritisk ressurs. Vannforekomstene hadde gjort Bam til en forholdsvis rik by med inntekter fra produksjon og eksport av dadler og andre landbruksprodukter.

Mange av bygningene i Bam var svært gamle og enkle og falt sammen som korthus da skjelvet kom, men også mange av de nyere bygningene var dårlig konstruert og ble jevnet med jorden. Derimot ble de bygningene som var dimensjonert etter de iranske byggeforskriftene stående mer eller mindre uskadd, i likhet med en del bygninger som ikke var oppført etter forskriftene men likevel var noenlunde velbygd. Katastrofens omfang kunne med andre ord vært betydelig redusert hvis byggeskikken i området hadde vært bedre.

DEN DÅRLIGE BYGGESKIKKEN

i Bam var ikke et fattigdomsproblem, men skyldtes isteden at befolkningen i byen hadde liten kunnskap om at de levde i et jordskjelvutsatt område. Dessuten hadde entreprenørene i området utviklet en generell kultur for dårlig byggeskikk, og en viss grad av korrupsjon gjorde det mer lønnsomt å jukse med byggeforskriftene enn å følge dem.

Befolkningen i Bam-regionen utnyttet vannressursene ved hjelp av et utstrakt nettverk av såkalte qanater. Qanatene er en slags underjordiske varianter av de romerske akvaduktene som kan overføre vann over lange avstander og som har vært brukt i regionen i mer enn 4.000 år. Qanat-systemet har fortsatt svært stor betydning for landbruket i regionen, og myndighetene har derfor gitt prioritet til arbeidet med å reparere de kanalene som ble skadd under jordskjelvet.

Erfaringene fra Bam bekrefter at økte kunnskaper og enkle forebyggende tiltak kan redusere skadevirkningene av jordskjelv og andre naturkatastrofer. ICG vil bidra med å utvikle metoder for å kartlegge risiko og identifisere utsatte områder og utvikle tiltak som kan redusere omfanget av en naturkatastrofe når den først rammer. Store tapstall på grunn av jordskjelv kan for eksempel reduseres ved å forbedre byggeskikken, mens virkningene av skred og flom isteden kan reduseres ved å legge bygninger og infrastruktur utenfor de mest utsatte områdene.

OGSÅ NORGE ER UTSATT

for naturkatastrofer i større grad enn mange er klar over. I løpet av de siste 150 årene har ca. 2000 nordmenn mistet livet pga flom og ulike typer skred. De tre mest dramatiske ulykkene i denne perioden skjedde i Loen i 1905 og 1936 og i Tafjord i 1934, da til sammen 175 mennesker omkom i flodbølgene som oppstod da store fjellskred raste ned i henholdsvis Loenvatnet og Tafjorden.

Det er grunn til å regne med at gjennomsnittlig ca ti mennesker i året vil miste livet i skred- og flomulykker i Norge også de kommende 100-150 årene, forutsatt at klimaet ikke endrer seg. Det er mulig å redusere tapstallene dersom myndighetene satser på risikostudier og forebyggende tiltak. Behovet for slike tiltak vil for øvrig vokse dersom klimautviklingen fremover fører til mer ekstremvær, slik klimaforskerne frykter. Nedbør, flom og skred går ofte hånd i hånd, og økt forekomst av ekstreme værsituasjoner med mye nedbør vil kunne føre til en økt skredhyppighet i store deler av landet. Østlandet kan være mest utsatt for en slik utvikling, tatt i betraktning at naturen i andre regioner er mer tilpasset store nedbørsmengder i utgangspunktet.

FAKTA

Forskningsdagene arrangeres 17.-26. september.

Dagbladet trykker i den forbindelse en serie kronikker fra fem av landets tretten sentre for fremragende forskning (SFF)